Charlotte Gainsbourg, datter av den franske nasjonalhelten Serge Gainsbourg, er nok mer kjent for sin skuespillerkarriere enn sangkarriere men har alikevel levert gode skiver tidligere som 2005-utgivelsen 5:55 der blant andre Air og Jarvis Cocker var hennes medhjelpere. Hun debuterte allerede som 13-åring med platen Charlotte For Ever der faren, Serge, skrev låtene med henne. Musikkvideoen til hennes duett med faren Lemon Incest er også verdt en titt.

Siden forrige utgivelse har Charlotte vært travel på det store lerret både som Bob Dylans hustru i "I'm Not There" og nå sist i Lars von Triers "Antichrist". Platetittelen IRM er den franske forkortelsen på MRI og spiller på en en skiulykke Charlotte hadde i 2007 hvor hun måtte opereres. På IRM samarbeider hun med Beck

Platen åpner med Master's Hand som er elegant produsert og med en nærmest hviskende Charlotte Gainsbourg i front. Charlotte synger absolutt vakkert og man hører at Beck har kost seg med produksjonen. IRM er mer kjapp i rytmen og samtidig veldig psychedelisk.

Le Chat Du Cafè Des Artistes er min personlige favoritt på skiven. Her synger Charlotte på fransk og det er sensuelt og mykt med strykere som ligger fint fremme i lydbildet. rett og slett en nydelig låt. Heaven Can Wait er litt kjappere i rytmen igjen og den akustiske gitaren er mer fremme i lydbildet her også. Samme kan sies om Me and Jane Doe som nesten går mer i et slags folk-spor enn noe annet på skiven.

Time of the Assassins bringer igjen strykerne inn i lydbildet og den hviskende stemmen til Charlotte er meget sexy i versene. Både Trick Pony og Greenwich Mean Time er mer rytmiske med kul produksjon fra Beck.

Det er stort sett mye variasjon gjennom de tretten sporene på skiven men ikke alt fungerer like godt. På IRM er det mer de avslappende, drømmende og sensuelle låtene som utmerker seg mens noen av de mer rytmebaserte låtene fort høres litt slitsomme ut. Alt i alt lever frøken Gainsbourg en god plate som jeg kommer til å nyte gjennom vinteren.




Charlotte Gainsbourg på MySpace