Michael Krohn og Raga Rockers er ute med sin 11.(!) skive siden debuten i -83. Passer jo bra i disse dager hvor debatten ruller om hvorvidt band og artister burde ha en tidsbegrensning. Tviler på at Raga Rockers bryr seg nevneverdig om slike medieskapte tvangsdiskusjoner, men det er jo uansett et morsomt paradoks. Og med en knall skive her vil de jo snurpe igjen gapet til forkjemperne av diskusjonen.

Tradisjon tro er låttitlene korte og greie hvor låta "Rocker" er førstemann ut. Utrolig nok er det ikke en typisk Raga-låt som fyller stua. Hovedriffet minner mye mer om Led Zeppelin enn om Raga. Drøyt! Vokalen til Michael holder lytteren tilbake i virkeligheten, men en spenstig avstikker uansett. Over til neste låt; "Nerd" hvor vi er tilbake på ikke fult så gjengrodde stier. Streit komp, streit tekst, streit låt. Og slik fortsetter det utover. Det er mye helt streite låter, men ingen store hits. Michael har mista noe av snerten i Oslolyrikken sin selv om de rike og pene fra vestkanten fortsatt får unngjelde.

Det lunter av gårde i kjent Raga-stil, noe som i og for seg ikke er noe negativt. Men storhetstiden er nok dessverre forbi. Michael selv synger om at han er blitt så blasert med årene og der har man et lite hint på hvordan det låter. Det låter Raga, men uten fandenivoldskheten. Og skal man lage ordentlig feit rock så trenger man fandenivoldskhet og engasjement. Et brennende sådan som Raga besatt til ut på nittitallet, men trolig mista eller glemte på et eller annet nachspiel. Skiva funker for fans, som alltid. Det er jo tross alt Raga. For den yngre garde spørs det nok om ikke dette her blir litt for gubbete. Og det er faktisk jævla synd for hvem skal ta over arven med å forkynne god rock på norsk, med tekster alle på festen kan synge med på?




RagaRockers.no