Ocean Colour Scene fortsetter å lage fengende låter.
Engelske Ocean Colour Scene (OCS) gjorde supportjobber for Paul Weller og Oasis, og fikk sitt gjennombrudd på midten av 90-tallet med andrealbumet Moseley Shoals. Bandet opprettholdt suksessen frem mot årstusenskiftet, og har, med noe redusert popularitet, fortsatt å gi ut album omtrent annet hvert år.
Heldigvis, fordi OCS er et band jeg alltid har likt, helt siden jeg hørte The Riverboat Song i 1996 som noe forfriskende midt i britpop-eraen. Hvem er dette? Dette var tøft som faen, kan jeg huske at jeg spurte første gang en kompis spilte låta for meg. Gitarriffet var litt Led Zeppelin-aktig. Resten av plata inneholdt riktig nok ikke like tydelige Zeppelin-referanser, men det gjorde ingen verdens ting, fordi OCS´ låter var gode uansett. Jeg omfavnet Marchin´ Already i 1997 og One From The Modern i 1999. Ja, også Mechanical Wonder fra 2001 fant veien til platehylla.
Nå er de ute med sitt niende studioalbum, Saturday. Det er ikke bandet på sitt aller beste, men de gjør det de kan best - lager gode og fengende poplåter. Det har alltid vært min fascinasjon for OCS; denne lettvintheten, kan det virke som, til å lage vers og refrenger det sprudler av, som er catchy og lett å kopiere umiddelbart etterpå. OCS treffer med andre ord noe i meg ganske raskt, noe jeg mener er fordi de lager musikk som er enkel å like, og ikke musikk til enkle lyttere. OCS har funnet en formel som de dyrker og som gir resultater.
Ikke alt på Saturday er like bra, enkelte spor kunne med fordel vært luket vekk. Av de gode øyeblikkene vil jeg spesielt nevne 100 Floors Of Perception, Old Of Pair Jeans, Word, Village Life og Rocklife.
Kanskje er det fordi OCS inkluderer hverandre i låtskrivingen at bandet kan opprettholde albumutgivelser år ut og inn? Det fungerer i hvert fall fremdeles, 21 år etter starten.
Ocean Colour Scene på MySpace
|
<< Les flere anbefalinger
|
|
|
|
|
|
