Howl falsifiserer tesen om det vanskelige andrealbumet.
Oslo-bandet Howl definerer seg selv utenfor sutrekoret som, i følge deres MySpace-side, eksisterer i musikk-Norge. Hvorvidt sutring er ensbetydende med norsk musikk, har jeg ingen formening om. Jeg registrerer bare at det lages jævlig mye bra musikk her til lands, og da tenker jeg på alle landsdeler. Det er ikke lenger bra til å være norsk, men typisk norsk å være bra, ofte svært bra også.
Blant de fremste aktørene i denne rekken har helt klart Howl beveget seg med bandets andre album, Cold Water Music. Etter flere P3-hits og relanseringen av debuten Higher Class Of Lush i 2008 på EMI Records, festet navnet Howl seg blant musikkpresse, konsertarrangører og publikum. Ville kvaliteten videreutvikles med bandets neste utgivelse eller ville andrealbumet bli så vanskelig som det sies å være? (Hvor kommer forresten denne forestillingen fra?)
Howl har uansett gitt faen i slike forestillinger og laget et helstøpt andrealbum som oser av spilleglede. Det er innspilt i Sverige, nærmere bestemt Göteborg, produsert av Mattias Glavå (Broder Daniel, Dungen og Håkan Hellström m.fl.) og mikset av David Bianco (Madrugada, Teenage Fanclub og Primal scream m.fl.). Referansene er til stede, men ikke overtydelige i Howls prestasjoner.
Mye av styrken til bandet ligger i de utadvendte og gledesfulle fremførelsene som ikke har annet mål enn å være 100 prosent til stede og gi lytteren en ekte opplevelse av rocken i sitt enkleste format. Vi snakker her om sterke låter fremført med energi og ærlighet. Det er derfor man tror på Howl når man lytter til dem, det er derfor de treffer. Ikke bare melodiøst, men i samspillet mellom musikerne og det de uttrykker. Den stramme rytmeseksjonen, de tøffe gitarene, den fengende synthen og, selvsagt, Simen Lunds mesterlige vokal.
De fem første sporene, spesielt den catchy åpningen Urgency, energiske Misdemeanors og stemningsfulle High Hopes, byr en etter en på ypperlig rock hvor Howl helt klart viser sitt potensial. Andre halvdel av Cold Water Music har kvaliteter, men fremstår ikke som like god som første. Noe av det kan skyldes en smule manglende variasjon, uten at kjedsomheten på noe vis griper inn. Til det er Howl for smarte.
Hør Howl på MySpace
|
