Audrey Horne- Audrey Horne
Høy kvalitet, lav intensitet.
Audrey Horne har hatt god vind i seilene de siste åra. Bra kritikker på plate og ikke minst for live-opptrednene. I februar spilte de for et stappa John Dee på Bylarm og med såpass erfarne/meritterte musikere skulle det nesten bare mangle at det lå noen forventninger i lufta. Nå er de ute med album nr tre, enkelt og greit titulert "Audrey Horne". Selv om bandet har medlemmer fra langt tyngre orkestre har de siden starten sverget til en mere "klassisk" hardrock-stil. Band som Faith No More, Kiss og ikke minst Ozzy står trolig høyt i kurs i Audrey Horne-gården.
Her er elleve nye låter i samme stil som før. Kanskje en smule mere dynamisk, kanskje to smuler mere nostalgisk, for ikke å si 90-talls, men absolutt Audrey Horne. De legger ikke skjul på fasinasjonen for pompøse produksjoner, drøye gitarsoloer og tradisjonelle heavy metal-låter, noe som også innebefatter ballader. Og for å si det sånn så har de ikke blitt no mindre glad i de stadionaktige litt rolige partiene. Alikevel er resultatet såpass gjennomsyra av kvalitet at det aldri blir FOR cheesy. De veit å legge inn småting her og der som utgjør en vesentlig forskjell. Til tider suser de også innom partier som virkelig fenger en sliten rockefot.
På den ene siden funker "Audrey Horne" både fint og flott. På den andre siden safer de for mye inn på tradisjonell og utspilt heavy metal. Når man ikke er blodfan av sjangeren blir det vanskelig å føle dette henrivende. Skiva vipper i bandets favør på grunn av kvalitet og generell helhet. Jeg føler også at dette materialet gjør seg vel så bra live som på plate. Men mere orginalitet og egenart hadde ikke skada.
Audreyhornemusic.com
Audrey Horne-Space
Her er elleve nye låter i samme stil som før. Kanskje en smule mere dynamisk, kanskje to smuler mere nostalgisk, for ikke å si 90-talls, men absolutt Audrey Horne. De legger ikke skjul på fasinasjonen for pompøse produksjoner, drøye gitarsoloer og tradisjonelle heavy metal-låter, noe som også innebefatter ballader. Og for å si det sånn så har de ikke blitt no mindre glad i de stadionaktige litt rolige partiene. Alikevel er resultatet såpass gjennomsyra av kvalitet at det aldri blir FOR cheesy. De veit å legge inn småting her og der som utgjør en vesentlig forskjell. Til tider suser de også innom partier som virkelig fenger en sliten rockefot.
På den ene siden funker "Audrey Horne" både fint og flott. På den andre siden safer de for mye inn på tradisjonell og utspilt heavy metal. Når man ikke er blodfan av sjangeren blir det vanskelig å føle dette henrivende. Skiva vipper i bandets favør på grunn av kvalitet og generell helhet. Jeg føler også at dette materialet gjør seg vel så bra live som på plate. Men mere orginalitet og egenart hadde ikke skada.
Audreyhornemusic.com
Audrey Horne-Space
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>