Hollow - Dark Thoughts
Gamle triks funker på nytt.
En vokalist og en bassist som er eneggede tvillinger, ble fóret med Heavy Metal av sin bestemor og gjorde fatterns garasje om til øvingslokale. Det høres interessant ut når man leser presseskrivet til Hollows debutplate, Dark Thoughts. Interessen øker også når man leser om guttas ambisjoner og referanser. Med inspirasjon fra Black Sabbath, Iron Maiden, Ozzy Osbourne og tidligere Metallica, skal unggutta følge drømmen om å bli Norges mest kjente metalband med kanonfete riff, sterk vokal og rå metallåter.
Hva så med interessen når man lytter til Hollow?
Det er liten tvil om at sosialiseringsprosessen til bestemor via metal-kassetter og avgjørelsen om å innrede garasjen som øvingslokale har vært vellykket. Hollows inspirasjonskilder er absolutt tilstedeværende i deres musikk, og, ja, de leverer fete riff. Det er derimot noe å hente på Magnus Mikkelsen Hoels vokalprestasjoner og kvaliteten på låtmaterialet. Det betyr ikke at vokalen er svak eller at låtene ikke holder mål, men at Hoels uttrykk burde vært tydeligere, mer energisk og kraftfullt, og at låtene som helhet, hver enkel, men også gjennom hele albumet, med fordel kunne vært løftet et hakk med (i) tettere samarbeid mellom instrumenter og (ii) bedre produksjon. Tamheten jeg opplever som lytter, det som gjør at Dark Thoughts ikke slår gørra ut av meg, blir synlig i dette møtet mellom Hollows samspill og lydbildet det hele foregår i.
Hollow kjenner imidlertid sin egen sjangers historie. Dark Thoughts er gjennomført på den måten at formelen er intakt; lange introer, varierte riff med temposkifter, mørke og rolige, men også raske passasjer, gitarsoloer, doble stortrommer osv. Tittelsporet, som åpner albumet, Changed og min personlige favoritt, Devils Feet, er Hollow på sitt beste og da er det veldig bra. Med en slik standard i fremtiden kan bandet fort realisere sine drømmer.
Det er lett å skru tiden tilbake, la tankene dra meg til tiden da jeg satte på gutterommet sammen med vennenne mine og lyttet til mange av de samme referansene som Hollow nevner. Til Monsters of Rock, Headbanger´s Ball og da MTV var en musikkanal. Til platesjapper, vinyl og en dedikert fyr bak disken. Det er riktig nok en lang vei å gå før Hollow kommer opp på det nivået Metallica representerte på 80-tallet, et nivå det i bunn og grunn er umulig å oppnå for noen band, inkludert Metallica selv. Men når debuten er bedre enn det Hetfield og co har levert de siste 20 årene, selv om Enter Sandman er en tøff låt, er det i hvert fall mulig å drømme videre.
Hollow på MySpace
Hva så med interessen når man lytter til Hollow?
Det er liten tvil om at sosialiseringsprosessen til bestemor via metal-kassetter og avgjørelsen om å innrede garasjen som øvingslokale har vært vellykket. Hollows inspirasjonskilder er absolutt tilstedeværende i deres musikk, og, ja, de leverer fete riff. Det er derimot noe å hente på Magnus Mikkelsen Hoels vokalprestasjoner og kvaliteten på låtmaterialet. Det betyr ikke at vokalen er svak eller at låtene ikke holder mål, men at Hoels uttrykk burde vært tydeligere, mer energisk og kraftfullt, og at låtene som helhet, hver enkel, men også gjennom hele albumet, med fordel kunne vært løftet et hakk med (i) tettere samarbeid mellom instrumenter og (ii) bedre produksjon. Tamheten jeg opplever som lytter, det som gjør at Dark Thoughts ikke slår gørra ut av meg, blir synlig i dette møtet mellom Hollows samspill og lydbildet det hele foregår i.
Hollow kjenner imidlertid sin egen sjangers historie. Dark Thoughts er gjennomført på den måten at formelen er intakt; lange introer, varierte riff med temposkifter, mørke og rolige, men også raske passasjer, gitarsoloer, doble stortrommer osv. Tittelsporet, som åpner albumet, Changed og min personlige favoritt, Devils Feet, er Hollow på sitt beste og da er det veldig bra. Med en slik standard i fremtiden kan bandet fort realisere sine drømmer.
Det er lett å skru tiden tilbake, la tankene dra meg til tiden da jeg satte på gutterommet sammen med vennenne mine og lyttet til mange av de samme referansene som Hollow nevner. Til Monsters of Rock, Headbanger´s Ball og da MTV var en musikkanal. Til platesjapper, vinyl og en dedikert fyr bak disken. Det er riktig nok en lang vei å gå før Hollow kommer opp på det nivået Metallica representerte på 80-tallet, et nivå det i bunn og grunn er umulig å oppnå for noen band, inkludert Metallica selv. Men når debuten er bedre enn det Hetfield og co har levert de siste 20 årene, selv om Enter Sandman er en tøff låt, er det i hvert fall mulig å drømme videre.
Hollow på MySpace
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>