Darker Circles har, med god hjelp av The Jayhawks´ Gary Louris, blitt et gjennomført album det føles godt å lytte til. Lydbildet har noen paralleller til The Jayhawks, men her er også mer råskap som gjør mange av låtene til noe annet enn den alltid behagelig The Jayhawks-følelsen. The Sadies blander også inn elementer av garasje- og surfrock, som for min del er de låtene på Darker Circles som fungerer aller best. The Sadies leverer også når de roer tempoet og intensiteten, men mange av låtene blir da litt for ordinære og havner i den mer streite country-sjangeren – noe jeg sliter med å frigjøre meg fra. Det er spesielt vokalen jeg synes blir for tam. Den mangler kraft til å løfte melodiene, som i bunn og grunn er ganske fine. Synd, fordi det instrumentale byr på interessante arrangementer som utfordrer meg som lytter.
Likevel er det først og fremst mye bra på The Sadies´ nye utgivelse. Another Year Again åpner albumet og pirrer min nysgjerrighet for resten av innholdet. Deretter følger to av albumets beste låter, Cut Corners og Another Day Again. Sammen med den instrumentale avslutningen, Ten More Songs, er dette låter hvor The Sadies øker intensiteten og spiller tøff country-rock i garasjen. Samtidig vil jeg også trekke frem mer blå toner som The Quiet One og Whispering Circles. Dette er stemningsfulle låter hvor Toronto-kvartetten beviser at de behersker også det.
The Sadies på MySpace
