Scream åpner med Let It Die som har en ganske industriell stemning og låter ferskt i forhold til Ozzys forrige utspill. Videre følger første singel ut Let Me Hear You Scream som dessverre ikke er noe særlig å skrike for på plate. Kanskje den ville funket som bare det på en scene men det er noen år siden Ozzy hørtes så bra ut på en scene som i studio. Da jeg så mannen med Black Sabbath for noen år siden hadde han knapt stemme til å gjennomføre de siste tre låtene.
Diggin' Me Down åpner med akustisk gitarintro som bringer tankene til Randy Rhoads herlige intro til Diary Of A Madman fra 1981 før det bryter ut i et saftig tungt riff fra Gus G. og en heltent Ozzy fremme i lydbildet. Helt klart et høydepunkt på platen. Videre er Time en fin rolig låt hvor den nye gitaristen får vist seg frem med noe fine gitarknep.
Men det gjennomgående er nok slik at selv om noen låter er veldig bra og det definitivt er en klar formstigning i forhold til de siste skivene Ozzy har gitt ut, er det for mange likegyldige låter her til at dette blir en skive man drar frem mange ganger.
