Honcho er et blytungt norsk rockeband som aldri har fått den oppmerksomheten de fortjener her hjemme. I 12 år har de proklamert seig tungrock i både inn- og utland og nå er de ute med sin tredje fullengder; "Battle Of Wits". Skiva er sammen med bandet produsert av Don Dons (We) og kanskje er dette nettopp DEN utgivelsen som skal løfte Honcho opp og fram. Etter 12 år i undergrunnen kunne det jo faen meg vært på tide.

Basen for musikken er bluesbasert tungrock, temmelig stoner, men særdeles melodiøst og ofte flørtende med psykedeliske innslag. Honcho beveger seg som en dampveivals. Det går ikke så fort, men du flytter deg når den kommer. Det er mere blues og mere dynamikk enn tidligere. Mer Clutch-aktig enn tradisjonell Sabbath-rock. Og det er fett det, men det kunne godt ha vært enda mer tilspisset. Et tydeligere genuint uttrykk som virkelig kunne rettferdiggjort kvalitetene bandet besitter. For når du hører på "Battle Of Wits" hersker det ingen tvil om at kvaliteten og de tekniske ferdighetene er på plass.

Det er overraskende mye "nede"-partier. Stemningsfult og fint, men det tar også noe av brodden fra skiva. Det går en tjukk rød tråd gjennom hele plata som gir et solid fundament. Jeg savner et par kick ass hits må jeg innrømme, men atmosfæren over hele linja er soothing og digg. Det samme går for produksjonen. Det er snadder for øra. Foten kunne imidlertid fått litt mer oppmerksomhet. Men hvorfor dvele ved det negative? "Battle Of Wits" er en feit skive du kan høre mange ganger. Særlig aleine. Når du konser litt.





Honcho.no