Shugo Tokumaru - Port Entropy
Japansk øregodteri.
Shugo Tokumaru er en japansk sanger og låtskriver som debuterte i 2004 i Amerika med albumet Night Piece. Han er kjent for å ta i bruk utallige tradisjonelle og utradisjonelle instrumenter, han står bak både innspilling og miksing, og i tillegg synger han, hold deg fast, på japansk!
Port Entrophy er Tokumarus fjerde studioalbum og tekstene er basert på det han drømmer om på natta. Med andre ord er dette et meget personlig album, da det fungerer som en port inn til Shugo Tokumarus underbevisste.
Åpningslåten Platform er en teaser til resten av albumet, med lovnader om at det hele skal være som en karuselltur; drømmende og lekende og med masse pling plong.
Følgende låt Tracking Elevator sørger for å sette i gang reisen gjennom drømmelandskapet, og en blir nesten beruset av glede av smaken på det søte. Det er som om en blir fanget i dette mystiske og hemmelige, men likevel tilgjengelige universet, der alle holder hender og danser i ring. Og det at det synges på japansk, ikke at en forstår hva noe betyr, gjør hele opplevelsen enda mer ultimat. For det en ikke forstår, kan en likevel ”føle”.
Tokumaru anser Beach Boys som en av inspirasjonskildene hans, og kanskje er det også et hint av dem i låtene hans. Enda mer minner albumet for øvrig om Islands mest respekterte og spennende artister Jónsi skråstrek Sigur Ros.
I Linne åpnes en magisk spilledåse og vakre pianotoner i kombinasjon med en trist sag-melodi strømmer ut, før den dynamiske feel good-låten Lahaha gjør sitt dansbare inntog.
Hvis det er et ord som kan beskrive Port Entrophy må det være ”hurra!”, og det er heller tvilsomt at Shugo Tokumaru har mareritter om natta, da ville det nok vært et helt annet album. Til tross for positiviteten tar en seg selv i å bli uoppmerksom etter omtrent 18 minutter med lytting.
Da nest siste kling klang-låt Orange setter inn støtet, er det for sent og det blir for slitsomt. Det kan sammenlignes med overglade mennesker; en liker dem, men etter å ha hengt med dem en hel dag får en nok. Med andre ord kunne Shugo Tokumaru med fordel inkludert flere melankolske låter som for eksempel Laminate for å få avbrekk fra de stadig glisende låtene som gjør at dette albumet helst må nytes i små doser. Men når sant skal sies; slik er det jo med søtsaker.
Shugo Tokumaru på Myspace
Shugo Tokumarus offisielle hjemmeside (til de som kan japansk eller har en google translate-fetish)
Port Entrophy er Tokumarus fjerde studioalbum og tekstene er basert på det han drømmer om på natta. Med andre ord er dette et meget personlig album, da det fungerer som en port inn til Shugo Tokumarus underbevisste.
Åpningslåten Platform er en teaser til resten av albumet, med lovnader om at det hele skal være som en karuselltur; drømmende og lekende og med masse pling plong.
Følgende låt Tracking Elevator sørger for å sette i gang reisen gjennom drømmelandskapet, og en blir nesten beruset av glede av smaken på det søte. Det er som om en blir fanget i dette mystiske og hemmelige, men likevel tilgjengelige universet, der alle holder hender og danser i ring. Og det at det synges på japansk, ikke at en forstår hva noe betyr, gjør hele opplevelsen enda mer ultimat. For det en ikke forstår, kan en likevel ”føle”.
Tokumaru anser Beach Boys som en av inspirasjonskildene hans, og kanskje er det også et hint av dem i låtene hans. Enda mer minner albumet for øvrig om Islands mest respekterte og spennende artister Jónsi skråstrek Sigur Ros.
I Linne åpnes en magisk spilledåse og vakre pianotoner i kombinasjon med en trist sag-melodi strømmer ut, før den dynamiske feel good-låten Lahaha gjør sitt dansbare inntog.
Hvis det er et ord som kan beskrive Port Entrophy må det være ”hurra!”, og det er heller tvilsomt at Shugo Tokumaru har mareritter om natta, da ville det nok vært et helt annet album. Til tross for positiviteten tar en seg selv i å bli uoppmerksom etter omtrent 18 minutter med lytting.
Da nest siste kling klang-låt Orange setter inn støtet, er det for sent og det blir for slitsomt. Det kan sammenlignes med overglade mennesker; en liker dem, men etter å ha hengt med dem en hel dag får en nok. Med andre ord kunne Shugo Tokumaru med fordel inkludert flere melankolske låter som for eksempel Laminate for å få avbrekk fra de stadig glisende låtene som gjør at dette albumet helst må nytes i små doser. Men når sant skal sies; slik er det jo med søtsaker.
Shugo Tokumaru på Myspace
Shugo Tokumarus offisielle hjemmeside (til de som kan japansk eller har en google translate-fetish)
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>