Ronny Pøbel - Staten Er Ei Fitte
Utleverer, men stagnerer.
Ronny Pøbel kom som ei kanonkule med debuten "Føkk Døkk" i 2007. Siden da har det gått (fylle)slag i slag med turnèring og skiver. Nå er fjerde albumet ute med den herlig pubertale tittelen "Staten Er Ei Fitte". Tekstmessig synger, for ikke å si skriker, han fremdeles om øl, fyll, brennevin og at alt og alle fremdeles er noe jævla dritt. Ingen store forandringer med andre ord.
De skivene som har kommet etter "Føkk Døkk", "Staten Er Ei Fitte" inkludert, sliter med å få fram samme intensitet og spontanitet som det gnistret av på debutplata. Låtene blir ofte en uengasjerende kopi av seg selv. Nå er jeg jo klar over at Ronny ikke har satt seg i hue å skulle forandre rocken på noen som helst måte. Og det er helt greit, men både melodier og tekster har vanskelig for å fenge som de gjorde i begynnelsen. Og det er satus også på "Staten Er Ei Fitte".
Han lirer som alltid av seg noen heftige gloser og setninger, for Ronny er ikke av de som blir snillere med åra. Samtidig tar han på denne plata også et oppgjør med sitt eget liv i større grad enn før. Han utleverer historier om både oppvekst og forholdet til kona, noe som i og for seg er kult gjort, men hverken låtene som backer, eller tekstene fungerer optimalt. Det blir for ensformig og igjen likt seg selv.
Siden Ronny fortsatt er en rimelig forbanna type regner jeg ikke med at dette blir det siste vi hører fra den gjengen her. Og det håper jeg heller ikke. Men jeg håper de finner tilbake til der de begynte, når ting var enda mere ute, enda mere svart-hvitt og enda mere rock som faen.
Ronny Pøbel på Myspace
De skivene som har kommet etter "Føkk Døkk", "Staten Er Ei Fitte" inkludert, sliter med å få fram samme intensitet og spontanitet som det gnistret av på debutplata. Låtene blir ofte en uengasjerende kopi av seg selv. Nå er jeg jo klar over at Ronny ikke har satt seg i hue å skulle forandre rocken på noen som helst måte. Og det er helt greit, men både melodier og tekster har vanskelig for å fenge som de gjorde i begynnelsen. Og det er satus også på "Staten Er Ei Fitte".
Han lirer som alltid av seg noen heftige gloser og setninger, for Ronny er ikke av de som blir snillere med åra. Samtidig tar han på denne plata også et oppgjør med sitt eget liv i større grad enn før. Han utleverer historier om både oppvekst og forholdet til kona, noe som i og for seg er kult gjort, men hverken låtene som backer, eller tekstene fungerer optimalt. Det blir for ensformig og igjen likt seg selv.
Siden Ronny fortsatt er en rimelig forbanna type regner jeg ikke med at dette blir det siste vi hører fra den gjengen her. Og det håper jeg heller ikke. Men jeg håper de finner tilbake til der de begynte, når ting var enda mere ute, enda mere svart-hvitt og enda mere rock som faen.
Ronny Pøbel på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>