Hiawata! har jo nesten alltid skrevet enkle og fengende, ofte pubertale tekster, som i Handsome Boys Makes Pretty Graves og Boy Says/Girl Says. Men de tar steget enda litt videre på Backs To The Future, uten at det på noen måte låter kleint og teit ut. I den frekke Blacks On Blondes handler det for eksempel om ”there’s too much blondies/and too few blackanese”, mens Detention enkelt kunne ha vært soundtracket i en hvilken som helst American Pie-film. ”I would go to detention/just to get your attention/you came to my tryout/just like in a film”.
I den noe utypiske Hiawata!-låten High Five kommer også den tradisjonelle college/punkrock-gitarlyden veldig til syne, hvor man virkelig kan se for seg gitaren som senkes til knehøyde og beina som sprikes fra hverandre, mens de korte tørre riffdragningene av typen Green Day sin Basket Case runger i bakgrunnen. Allikevel er nok den største trusselen til Hiawata faren for å høres for mye ut som seg selv. For eksempel får jeg lyst til å synge ”ooh mice and men” etter pianobrekket inn i refrenget på Silver And Gold, og jeg har vanskelig for å skille refrengene i Buddha of Suburbia og Atlantis fra hverandre. Uten at det egentlig spiller noen stor rolle når det er så utrolig deilig fengende popmusikk som det er.
De sterkeste låtene kommer allikevel mot slutten av albumet. Cut Off Man er en beinhard tøff-i-trynet-låt, nesten på grensen til hardcore. I hvert fall så hardcore som Hiawata! kan få det til. Det lukter livefavoritt lang vei av denne, med et refreng det er umulig å sitte stille til og la være å skrike med på. Misty følger opp med en låt som må være blant verdens beste som noensinne har tikket inn til 1:43. I likhet med mylittlepony har også Hiawata! her greid å snike inn en Nomber 5s-referanse. ”You’re so misty, boy did I miss you” synger Nomber 5s på låten Face Down, mens Hiawata! synger ”You’re so misty, boy i wanna kiss you”. Om det er bevisst eller ikke er vanskelig for meg å si, en fin gest er det i hvert fall hvis man er spesielt interessert.
Collegerock eller ikke, Backs To The Future er uansett et album det er umulig å ikke la seg begeistre av og synge med på. Egentlig tror jeg Hiawata! kunne gitt ut hva som helst, et country-album for eksempel og allikevel gjort det umiskjennelig Hiawata! Eagles på skateboard i California neste?
Hiawata! på Myspace
