Helt siden Oasis inntok rampelyset på begynnelsen av 90-tallet, som britpopens aller kuleste, har en krangel mellom brødrene Liam og Noel Gallagher vært god underholdning. Tross, eller kanskje nettopp på grunn av, krangling og drittslenging, ga Oasis ut noen av rockehistoriens beste låter og album fra debutklassikeren Definitely Maybe i 1994 og frem til Dig Out Your Soul i 2008. Høsten 2009 var det imidlertid over. Kranglingen nådde et metningspunkt og Noel bestemte seg for å forlate Liam og de tre andre. Denne gangen ble Oasis offisielt oppløst. Det var det ikke så gøy å lese om.

Siden da har Noel ligget lavt og syslet med planer om å spille inn låter og gi ut soloskive. Liam og de tre andre bestemte seg derimot for å snu timeglasset og begynne på nytt. Målet var å danne et fett rock´n´ roll-band. Spille og ha det morsomt! Slik de gjorde før. Som sagt, så gjort. Mens Noel snakket solo, startet lillebroren hans og de tre andre fra Oasis bandet Beady Eye. De begynte å øve, skrive låter og spille inn. Albumet Different Gear, Still Speeding er nå å få kjøpt i alle varianter.

Liam uten Noel er ingenting, er det mange som mener. Argumentet er at det er Noel som har skrevet låtene til Oasis. Storebror Gallagher er en glimrende musiker og låtskriver. Ingen tvil om det. Det betyr likevel ikke automatisk at Liam Gallagher ikke er det. Det finnes ingen logikk i et sånt resonnement, bare en fordom om at Liam ikke kan lage låter. Kanskje var det heller det at muligheten ikke bød seg så ofte? At han ble holdt litt nede av sin eldre bror? Går man nøyere til verks ser man at Liams ferdigheter som låtskriver har utviklet seg i takt med økende alder. Låtene hans på Oasis sine album har blitt sterkere og sterkere for hver utgivelse. Kronen på verket kom på Dig Out Your Soul og låta I´m Outta Time. Der var han liksom helt ferdig med barneidretten og viste at han var en selvstendig låtskriver.

Derfor er det egentlig ikke overraskende at Liam og bandet Beady Eye leverer en plate med gode låter, mange av dem også svært gode. Det hele virker forløsende, som om de endelig har blitt kvitt en ryggplage de har slitt med over lang tid. En må også huske på at resten av gjengen er erfarne musikere som var sentrale i band før de begynte i Oasis. De er med andre ord også låtskrivere og ikke bare gitarist, bassist og trommis. De var kanskje statister i Noels prosjekt, men ikke nå lenger. Liam og de tre andre har blitt en enhet og miksen byr på flere interessante elementer. Det er ikke spektakulært i ordets sære betydning eller nyskapende i ordets påtatte betydning. Det er enkelt og greit erfaren faenskap som uttrykkes, faenskap som like fullt er spontan, fantasifull og leken.

Well, it beats me, mama, I just wanna rock´n roll, synger Gallagher-junior i rockeren Beatles And Stones, for bare å understreke hva livet skal handle om for hans del. Drivet og intensiteten er også hørbar i Four Letter Word, Wind Up Dream og Bring The Light. Melodiøst og litt mykere får vi det i For Anyone, mens Kill For A Dream, som har den mest slående likheten til Oasis, høres ut som en hånd til noen:

Life´s too short not to forgive
We can carry regrets but they won´t let you live
I´m here if you wanna call, staring at the spot on the wall

Det er hardt og tøft i Standing On The Edge Of The Noise og rolig og pent i den balladeorienterte 70-tallsinspirerte rockeren, The Beat Goes On. Singelen, The Roller, er en tydelig motivasjon fra John Lennons Instant Karma. Helt greit å bli motivert av sånt.

Det er selvsagt lett å høre at det er Liam Gallagher som synger. Stemmen og måten det gjøres på er velkjent. Denne gangen virker han derimot mer skjerpet. Han er flinkere i bruken og råere i kraften. Tydelig at dette er noe han har lyst til å gjøre, noe han har lengtet etter. Liam satser og han lykkes. Han beviser at han ikke er noen nikkedukke til storebroren, men en dyktig låtskriver og vokalist. Som lytter bør man ta seg tid til Beady Eye istedenfor å avslå dem før man i det hele tatt har hørt dem - bare fordi Noel Gallagher ikke er med. Det er defensivt å tenke at dette ikke er noe fett fordi det er Oasis uten Noel. Tvert i mot er det fett nettopp fordi Noel ikke er med. Og det er helt uavhengig av Oasis´ diskografi. At Liam, Gem, Andy og Chris får bestemme selv, har åpnet nye rom og samtidig frigjort dem fra ”sjefens” stramme klype.

Mange spør seg om Different Gear, Still Speeding er et engangstilfelle eller om det legger et grunnlag for et levedyktig band? Det spiller egentlig ingen rolle. For om så dette bare blir den eneste Beady Eye-skiva, så er den likevel knakende god. Med et så godt utgangspunkt er det mer nærliggende å tro at bandet vil bli enda bedre og utgi flere album, enn å begynne å krangle og glemme av hvorfor de i det hele tatt begynte å spille i rockeband. Det vil neppe skje, men det hadde vært kult hvis Liam Gallagher også fra scenekanten ble mer leken. Beveget seg som om en tung bør har blitt løftet av hans skuldre. Da ville han ha bekreftet Beady Eyes eksistens.




Mer om Beady Eye her