Skiva Passive Me, Aggressive You har allerede stor suksess blant annet i hjemlandet og England, og etter at singlene Young Blood og Punching In A Dream har rotert på radio også her til lands kommer skiva endelig ut i Norge.
Suksessen er ikke ufortjent, her får man intrikat og elektronisk poprock med massive vegger av lyd som innhyller deg i den akkurat stemningen bandet mente for hvert spor.
Allerede fra første låt All Of This hvor albumtittelen er hentet ("the spite builds up and it can’t get through, passive me aggressive you") hører man hvor bandet vil med musikken sin. Det er rytmisk og fengende, men ikke mindre spennende av den grunn. Låta følges opp av singelen Punching In A Dream, en låt fengende som få, og breddfull av sjarm. Låta Frayed er en litt mer introvert låt og en av mange på plata som treffende nok kjennes passiv-aggressiv og full av undertrykt energi, hvilket gjør den sterk og intens. Den er jagende og intrikat og har en spennende oppbygging med to melodilinjer og to tekstlinjer som flettes inn i hverandre og gir låta en anspent følelse, men i denne sammenheng er det utelukkende positivt.
Noe av den samme taktikken er brukt på låta The Sun, med den forskjellen at her ligger vokalmelodien til tross for to stemmer nesten gjennomført kun på en note gjennom hele låta – også dette uten å bli kjedelig eller uinteressant. Til tross for låttittelen er låta mørk, monotont messende og manisk intens.
Neste låt ut, Eyes, er dens rake motsetning. Her er det melodisk elektronikapop som gjelder og man får en følelse av sommer, sol, ferie og storslagne omgivelser, før bandets store hit Young Blood setter igang, med fengende og rytmisk poprock og gode melodier. No Way, et av skivas roligere spor, er en søt låt med vakker vokal over et rytmisk og energisk komp, en uvant type ballade, men slik fungerer den. Spank henger sammen med – og fortsetter med - samme rytme som No Way, men her er intensiteten tilbake og låta durer avgårde med forvridde gitarer og vokaler og ubehagelig tekst som får det til å krype i huden.
A wolf in Geek’s Clothing har i likhet med de andre låtene på albumet god effekt av balansen mellom mannlig og kvinnelig vokal, men her vanker det i tillegg vokalharmonier, en detalj som gir musikken enda en ny dimensjon. Albumets nest korteste spor The Ends er en drømmende låt som varsler slutten (på mer enn bare skiva), og fungerer nesten som et interlude mellom A wolf in Geek’s Clothing og skivas sistepor Girls Like You. Sistnevnte avslutter plata med stil. Den begynner rolig og avmælt og bygges deretter opp til samme intensitet som resten av skiva, med gode og sammenflettede tekst og melodilinjer - en flott oppsummering av det vi allerede har hørt tidligere. E fullendt utgivelse som sitter som støpt alt ved første lytt og deretter fortsetter å vokse for hver gang man setter den på. Et album som garantert vil vare lenge lenge.
The Naked And Famous Offisiell Side
The Naked And Famous på MySpace
