The Architect er et konseptalbum, lydspor som danner utgangspunkt for en film som utgis til neste år. Arkitekturens visuelle uttrykk er plantegningen Carelius og hans musikere utdyper, og som filmen også skal omhandle. Spennende idé som er godt utført, samtidig som stemningen Carelius og co skildrer i stor grad også bringer assosiasjoner til åpne enheter og ikke utelukkende bygninger. Sånn sett har låtskriverens tre måneders opphold i Frankrike og korte periode på Hardangervidda, under skriveprosessen, vært nyttig. Det er nettopp i skjæringspunktet natur og kultur, vidde og bygg, at Carelius´ låter etableres denne gangen. På den måten er derfor ikke arkitekturen den eneste innfallsvinkelen. Bærum-artistens musikk gjenspeiler dessuten også livet, eksistensen som menneske plassert mellom bygningskonstruksjoner og i øde landskap.
Allerede i introen, Opening, hører vi en ganske annen utgave av artisten, og man skjønner at her er et album som beveger seg unna Carelius´ debut og forrige utgivelse. Deretter skapes mange vakre øyeblikk med låter som er arrangert på utfordrende vis og som viser at Carelius´ kapasitet som låtskriver helt klart er i utvikling. For uten om singelen Avenue De La Mer, som etterfølger åpningen, er det imidlertid andre halvdel av The Architect, side b for vinyllyttere, som står seg best. Det er stemningsfullt, spesielt i låter som Stranger At The Wheel, Father og avslutningen The Tower. Men også Rattling The Glass Cage er verd å applaudere.
The Architect er nødvendigvis ikke bedre enn forgjengerne. Den er bare annerledes og et bevis på at Carelius behersker flere måter å skrive sanger på. Som vanlig synger han og spiller gitar glimrende. Blåsere gir det hele en ekstra dimensjon og rytmeseksjonen er variert og mangfoldig. Koringen er rimelig fremtredende på flere låter, men kunne med fordel hatt mer styrke og vært mer løssluppen. Waiting By The Wall, en syv minutter lang låt, mister for eksempel litt av sin glans med koringen som dukker opp som en forlengelse av Carelius´ vokal.
Dette er ikke et umiddelbart album. La det være sagt. Det kan ikke, og skal heller ikke, skippes igjennom på Spotify eller WiMP. The Architect trenger tid på seg før det synker inn og må lyttes til med oppmerksomhet. Kommer man over kneika vil man merke at det er solid utført og et verk med nyanser og en innholdsrik meny. Carelius opprettholder kvaliteten fra tidligere utgivelser og er opplagt en dyktig artist det blir spennende å følge videre.
Jens Carelius på MySpace.
