Danger Mouse, eller Brian Joseph Burton som han egentlig heter, har de siste årene blitt en slags "golden boy" når det kommer til samarbeid med kjente og ukjente artister, og da gjerne av den mer kredible sorten. Her er det ikke akkurat snakk om å mikse den siste svulsten av en låt for The Black Eyes Peas.
De fleste stiftet nok et nærmere bekjentskap til mannen gjennom prosjektet Gnarls Barkley med kompis Cee Lo Green og, skal vi si, landeplagen "Crazy" for noen år tilbake. Før det hadde han allerede lekt seg med den mørke fyrste i hiphop-verdenen, MF DOOM, og produsert Gorillaz andre og hittil beste utgivelse. Personlig falt jeg for samarbeidet med Beck på hans fantastiske "Modern Guilt". En allsidig kar bak spakene, dette her altså.

På hans aller siste prosjekt, har han fått med seg tidligere makker og italiensk filmmusikk-entusiast Daniele Luppi på et lite kjærlighetssamarbeid, som visstnok har pågått i seks år. Unnfangelsen av dette prosjektet skjedde i byen Roma, derav tittelen på plata. I skikkelig spaghetti western-stil kapret de studioet til Ennio Morricone, legenden innenfor nevnte sjanger, og fikk med seg originale musikere fra Once upon a time in Mexico og The good, The Bad and The Ugly. Setter standarden ganske så kraftig bare det. Når du i tillegg slenger med blues-rock-sjef, Jack White og alles favoritt låne-vokalist for tiden, Norah Jones, så har du en deilig suppe med KRED. Imponerende.

Tenk 60 og 70-talls western-flick blandet med litt Serge Gainsbourg og Henry Mancini. Norah Jones har aldri vært kulere, og Jack White er neddempet men gjenkjennelig. Og usannsynlig kul. Med sine 35 minutter fordelt på 15 spor, vil kanskje mange synes den er litt i korteste laget. Det er den ikke. Kvalitet, ikke kvantitet. Tidløst og lekkert innpakket er dette sommerens, og årets, slappe av-plate. Gjør deg selv en stor tjeneste, og sett soundtracket til 2011. Minst.