Artisten bak navnet One Man 100% Bluez, italieneren Davide Lipari, begynte som tenåring å interessere seg for bluesmusikere som Muddy Waters, Robert Petway og John Lee Hooker. Lidenskapen for sjangeren førte ham til USA i 2005, og det var her Lipari startet å skrive sine egne sanger. Alt med utgangspunkt i gitar, munnspill og en tamburin. Tilbake i hjemlandet stilte den selvlærte bluesmusikeren seg opp i gatene i Roma og spilte. Klubbeiere i den italienske hovedstaden ble fort oppmerksomme på gatemusikantens unike stil og glimrende låter. Vips, så var One Man 100% Bluez en attraktiv konsertartist som kunne putte hatten på hodet istedenfor fortauet. Det gikk heller ikke lang tid før Lipari fikk flere spillejobber rundt omkring i Italia og andre europeiske land. Et live- og to studioalbum har det også blitt på 30-åringen.

Southern Jellyfish er Liparis andre studioalbum og ble utgitt tidligere i år. Det inneholder tolv låter hvor artisten gjør alt selv, bortsett fra at han også bakkes opp av trommeslager Ruggero Solli på noen spor. One Man 100% Bluez spiller bluesen sin i noenlunde samme gate som sine forbilder. Han har samtidig en del fellestrekk med Daniel Norgren og Seasick Steve. Det er tøft når Lipari drar i gang sin minimalistiske bluesvariant og spiller fengende gitarriff, tramper takten med en tamburin (eller får hjelp av Solli) og synger om helt hverdagslige ting. Som for eksempel: "I want to give with all my self, all my blood, all my kind of blues" i Look Back eller "I ain´t got trouble to walk and walk, all over the country playing my shit and talk" i I Talk About. Låter som Different End Boogie, Jump Little Lady, hvor munnspill utgjør riffene, Be What You Say og Leone er også strålende fremført.

One Man 100% Bluez er et interessant bekjentskap og Southern Jellyfish et godt gjennomført album som det er verd å sjekke ut.




One Man 100% Bluez på MySpace.