John Hiatt er blitt 58 år, og må vel snart regnes som en veteran. Han solodebuterte i 1974, og har nå gitt ut 20 plater, fire studioplater de siste seks årene. Han har aldri vært en storselger, men er likevel en meget anerkjent artist.

Dirty Jeans and Mudslide Hymns er en melankolsk og melodramatisk plate, med låter som tar oppgjør med hjembyen, om å forlate sin kjære, og kanskje den sterkeste teksten av dem alle, om da New York ble rammet av terror i 2001. Sistnevnte får en uhyggelig aktualitet i form av sommerens tragiske hendelser her i Oslo, og teksten på When New York Had Her Heart Broke kunne på mange måter handlet om vårt eget terrorangrep.

John Hiatt spiller både country og americana, men det er også innslag av blues i noen av sangene, samtidig som rocken aldri er langt unna. Låta som setter i gang hele plata, Damn This Town er en av de mest rocka låtene, og er den av de ”tyngre” låtene som fungerer aller best. For personlig mener jeg det er de såre og rolige låtene som er høydepunktene på Dirty Jeans and Mudslide Hymns. Hold On For Your Love er flott. Aller best er kanskje Down Around My Place som tidvis gir noe av den samme følelsen man satt igjen med etter å ha hørt noen av Johnny Cash’s siste innspillinger. Det er mørkt, vakkert og trist. Når tempo skrus opp blir låtene litt for ujevne, og helheten på plata blir preget av dette.

Plata er godt produsert av Kevin Shirley, som også har skrudd på spakene for Aerosmith, Journey og Dream Theater. Gitaren er i fokus, og steelgitar ligger foran i lydbildet på flere av låtene. Det er en sympatisk plate, med noen virkelig flotte låter, men andre igjen føles litt som fyllstoff. Historiefortellingen er god, men tekstene får best arbeidsforhold når tempoet er lavt.

John Hiatt blir vel ingen bestselger med denne plata heller, men legger nok et ålreit album til sin allerede velfylte og gode diskografi.




John Hiatt på nett.