Fruit Bats - Tripper
Melodiøs og befriende sjangeroverskridende indierock
På sitt femte studioalbum fremstår amerikanske Fruit Bats som et lekent og kreativt rockeband, som uanstrengt trekker inn elementer av psykedelia, soul og folk i sitt deilige, bittersøte indieunivers.
Mange indierockeband går seg fast i et ensformig og kjedelig musikalsk landskap. Fruit Bats er definitivt ikke blant disse. Her er små avstikkere til nær sagt alle mulige hjørner av popmusikkens verden. Singelsporet You're Too Weird er sprudlende gitarpop, Wild Honey er en lavmælt og seig ballade, Tangie and Ray en smått psykedelisk road-movie-fortelling. På ett av albumets høydepunkter, The Banishment Song, er musikken strippet ned til Johnsons falsettstemme og et soulaktig pianokomp, og tankene går i retning av TV on the Radio på sitt aller beste.
I presseskrivet til albumet står det at vokalist Eric Johnson (som forøvrig også spiller bass i The Shins) har fokusert mer på tekstene enn tidligere, at han har skrevet såkalte "story songs" – sanger som forteller en historie. Og ganske riktig, låtene på Tripper fremstår som små noveller om mennesker, deres liv, deres skjebner, og selvfølgelig om kjærligheten. Ofte er det snakk om mennesker som befinner seg litt utenfor allfarvei her i livet, slik som den vandrende, rotløse gutten i Heart Like an Orange, eller jenta i So Long, som står opp grytidlig om morgenen for å ha en mindre stressende verden å forholde seg til for en stakket stund - "before the hum and the buzz and the whine". Men selv om tekstene er fine nok, er det først og fremst melodiene som fenger på Tripper. De er gode, ofte svært gode.
Tripper er ikke en overveldende lytteropplevelse. Men det er snakk om melodiøs, variert og deilig popmusikk. Sterk sjuer.
Mange indierockeband går seg fast i et ensformig og kjedelig musikalsk landskap. Fruit Bats er definitivt ikke blant disse. Her er små avstikkere til nær sagt alle mulige hjørner av popmusikkens verden. Singelsporet You're Too Weird er sprudlende gitarpop, Wild Honey er en lavmælt og seig ballade, Tangie and Ray en smått psykedelisk road-movie-fortelling. På ett av albumets høydepunkter, The Banishment Song, er musikken strippet ned til Johnsons falsettstemme og et soulaktig pianokomp, og tankene går i retning av TV on the Radio på sitt aller beste.
I presseskrivet til albumet står det at vokalist Eric Johnson (som forøvrig også spiller bass i The Shins) har fokusert mer på tekstene enn tidligere, at han har skrevet såkalte "story songs" – sanger som forteller en historie. Og ganske riktig, låtene på Tripper fremstår som små noveller om mennesker, deres liv, deres skjebner, og selvfølgelig om kjærligheten. Ofte er det snakk om mennesker som befinner seg litt utenfor allfarvei her i livet, slik som den vandrende, rotløse gutten i Heart Like an Orange, eller jenta i So Long, som står opp grytidlig om morgenen for å ha en mindre stressende verden å forholde seg til for en stakket stund - "before the hum and the buzz and the whine". Men selv om tekstene er fine nok, er det først og fremst melodiene som fenger på Tripper. De er gode, ofte svært gode.
Tripper er ikke en overveldende lytteropplevelse. Men det er snakk om melodiøs, variert og deilig popmusikk. Sterk sjuer.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>