Red Hot Chili Peppers - I\'m With You
Kjedelig fra Anthony Kiedis og co.
Det er ett eller annet med Red Hot Chili Peppers, for uansett hva de har gitt ut siden det store gjennombruddet for 20 år siden med Blood Sugar Sex Magic, så har radiokanaler trykket deres låter til sitt bryst og spilt i hjel den ene gode låten etter den andre. Til slutt orker man knapt å høre på dem igjen. Det vil derimot ikke skje denne gangen, for platen som er den første siden den ambisiøse dobbelplaten Stadium Arcadium kom ut i 2006 er nesten blottet for gode låter. Det låter platt og kjedelig, og til tider nærmest overprodusert fra sin faste produsent Rick Rubin.
Man kan heller ikke skylde på at gitarist John Frusciante nok en gang har forlatt California-funkrockerne, for å satse på egen karriere. Erstatter, og tidligere Warpaint-medlem, Josh Klinghoffer gjør nemlig en grei nok jobb på gitaren han.
I stedet svikter Red Hot Chili Peppers på selve låtmaterialet. Greit nok, en del av låtene på I’m With You har fengende partier i seg, og Fleas bass er godt fremme i lydbildet, men man har hørt det samme så mange ganger tidligere fra RHCP, så det er ikke noe nytt. Og slik fortsetter den ene låten etter den andre i nesten en hel time, og når ikke engang førstesingelen og frontlåten The Adventures Of Rain Dance Maggie makter å engasjere mer enn ett par hederlige taktfaste nikk, så blir det for platt.
Likevel er det umulig å svartmale platen også, for tidlig finner man det herlige lyspunktet Brendan’s Death Song. Her viser Red Hot Chili Peppers seg fra sin aller, aller beste side, og selv om det kanskje hadde vært i meste laget å ha platen fullstappet av denne typen låter, så hadde det så absolutt ikke skadet om flere hadde vært av denne kvaliteten. Police Station er i nærheten, men likevel ett godt stykke unna, og med det ebber I’m With You ut som en skuffelse, selv uten at man hadde store forventninger på forhånd.
Man kan heller ikke skylde på at gitarist John Frusciante nok en gang har forlatt California-funkrockerne, for å satse på egen karriere. Erstatter, og tidligere Warpaint-medlem, Josh Klinghoffer gjør nemlig en grei nok jobb på gitaren han.
I stedet svikter Red Hot Chili Peppers på selve låtmaterialet. Greit nok, en del av låtene på I’m With You har fengende partier i seg, og Fleas bass er godt fremme i lydbildet, men man har hørt det samme så mange ganger tidligere fra RHCP, så det er ikke noe nytt. Og slik fortsetter den ene låten etter den andre i nesten en hel time, og når ikke engang førstesingelen og frontlåten The Adventures Of Rain Dance Maggie makter å engasjere mer enn ett par hederlige taktfaste nikk, så blir det for platt.
Likevel er det umulig å svartmale platen også, for tidlig finner man det herlige lyspunktet Brendan’s Death Song. Her viser Red Hot Chili Peppers seg fra sin aller, aller beste side, og selv om det kanskje hadde vært i meste laget å ha platen fullstappet av denne typen låter, så hadde det så absolutt ikke skadet om flere hadde vært av denne kvaliteten. Police Station er i nærheten, men likevel ett godt stykke unna, og med det ebber I’m With You ut som en skuffelse, selv uten at man hadde store forventninger på forhånd.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>