Fra Sveriges høye fjell og dype skoger stammer Arckanum. Et band/prosjekt drevet av "Shamaatae" med fortid fra Grotesque, (som etter hvert sklei over til å bli At The Gates). Som elleveåring starta han sitt første metalband; Conquest. Ikke noe å si på den alderen der, og i 92/93 starta han opp Arckanum. Siden den gang har han mer eller mindre på egenhånd holdt det gående fram til nå. Det har blitt en del skiver uten det helt store gjennombruddet, men i 2009 begynte det å bli fart på sakene, og nå er altså album nummer syv ute på Season Of Mist.

Helvitismyrkr går rett på sak. Og saken er et rimelig old-school uttrykk av black/death/thrashmetal. Vrient å få satt i en spesifikk bås, som jo er vel og bra. Men selv om produksjonen låter både primal og skitten skjuler den ikke det særdeles tilstedeværende melodiøse preget. En fin og ikke så utspilt kombo det der. En del av det blir faktisk ganske episk, selv med det lydbildet - og uten synth! Jeg nevnte kanskje ikke at Shamaatae gjør alle instrumenter + vokal på skiva, men det gjør han nå altså.

Det "harves" mye på strenga her. Åpne korder som raser av gårde, ofte med en leadgitar oppå. Tempoet varieres noe, men stort sett bærer det kjapt av sted. Mye tidlige black metal-referanser grunnet produksjonen. Dessverre blir vokalen for anonym i lengden. Hva tekstene angår, tipper jeg det er snakk om gamle guder og okkulte sermonier. Det hører liksom med. Shamaatae er i tillegg forfatter med et par bøker på samvittigheten, så det holder sikkert mål.

Helvitismyrkr er for det meste en solid og stemningsfull plate. Den upolerte produksjonen hever musikken, og jeg kjenner at det ikke er siste gang jeg hører skiva. Aner ikke hvordan det ligger an på live-fronten, men sjekk absolutt ut bandet. For liker du denne skiva, er det seks andre som venter. For fans av gammal Burzum, Enslaved og kanskje til og med Lifelover.





Hør på Spotify