Nå er Barte-Sam ute med sin første solo-skive, og klar for å leke seg alene. Førstesingelen fra albumet er passende nok Boots Electric Theme, en grisete sak hvor han, sammen med dritkule Brody Dalle, jukker av seg skitne tekster og pulserende rytmer som hadde fått Jane og Serge til å gå i skammekroken.
Boots kaster en haug med sjangere og stilarter i lufta, og ned ramler det en saftig blanding av ja, noe mannen selv vil beskrive på følgende måte: "I took George Clinton, bent him over, and then raped the shit out of him with Gary Numan, using Little Richard as a dick". Nåvel. Rundt halvtimen er egentlig mer enn nok fra denne karen, en slags hillbilly David Bowie med synth og glam-fetish. Han kan faktisk være seriøs innimellom også, det er ikke bare hopp og sprett og tjo og hei. No Ffun er en slags pianoballade om knuste hjerter og drømmer og sånn, og på countrylåta Swallowed by the Night crooner han "I am troubled in the night, by the thought of my own life", to av de bedre sporene på Honkey Kong.
Med Speed Demon kjører han på i sitt vanlige ess, og er tilbake der det kun handler om biler og damer. Det spares aldri på rockeklisjeene, og det er tydelig at selv om man nærmer seg førti så er ikke det noen grunn til å roe seg ned. Jeg tar denne skiva akkurat like lite seriøst som han vil at man skal ta den, og da er den faktisk til tider riktig så trivelig. Mye tøys og moro, slik også EODM kunne være. Og jeg blir nok ikke overrasket om The Devil kjører på med "ladies only"-gigs på turneen sin også.
