Dead - Hardnaked...but Dead
Tysk deathgrind av den gamle typen.
Tyskland har ikke den lengste tradisjonen når det gjelder å spytte ut deathgrind-band men Dead har faktisk holdt koken siden 1990 og er fortsatt brennhete. Siste slippet Hardnaked...but Dead er bandets sjette full-lengder men forrige slipp kom i mars i år så det luktet i utgangspunktet som en "leftovers" skive.
Forsøkte meg på V.I.P (Very Important Perverts) en gang i tiden og den satt ikke som den skulle. MEN at de kan levere god deathgrind bekreftes i hvert fall her. Låtene er som sagt skrevet med en bisarr humor som bærebjelke, men strukturen og oppbygningen er klassisk og god. De puster og peser i kjent grindstil før de bremser opp med breakdowns av den tidlige skoletypen. Igjen så er referansene skrudd til tidlig 90 tall (en periode de selv var del av) og det sitter overraskende bra. De syr sammen partier med enkle overganger som kanskje kan virke noe primitive men det er akkurat den greia de er ute etter. God gammeldags deathgrind, før den ble overeksponert og spilt i hjel som det må være lov å si at den er i dag. Dead suplementerer også med groteske samplinger ifra diverse obskure 70/80 slasher filmer og de presterer å skape en mørk atmosfære selv om de i utgangspunket er ganske pinlige.
Kort oppsummert så fortjener Dead mer tid i spilleren og det skal bli interessant å gi katalogen deres et nytt forsøk.
Slippdato: 18.11 på Clawhammer.
Dead på MySpace
Forsøkte meg på V.I.P (Very Important Perverts) en gang i tiden og den satt ikke som den skulle. MEN at de kan levere god deathgrind bekreftes i hvert fall her. Låtene er som sagt skrevet med en bisarr humor som bærebjelke, men strukturen og oppbygningen er klassisk og god. De puster og peser i kjent grindstil før de bremser opp med breakdowns av den tidlige skoletypen. Igjen så er referansene skrudd til tidlig 90 tall (en periode de selv var del av) og det sitter overraskende bra. De syr sammen partier med enkle overganger som kanskje kan virke noe primitive men det er akkurat den greia de er ute etter. God gammeldags deathgrind, før den ble overeksponert og spilt i hjel som det må være lov å si at den er i dag. Dead suplementerer også med groteske samplinger ifra diverse obskure 70/80 slasher filmer og de presterer å skape en mørk atmosfære selv om de i utgangspunket er ganske pinlige.
Kort oppsummert så fortjener Dead mer tid i spilleren og det skal bli interessant å gi katalogen deres et nytt forsøk.
Slippdato: 18.11 på Clawhammer.
Dead på MySpace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>