Et hakk mørkere enn forgjengeren
Trondheimsbandet Pelbo ga i fjor ut sitt selvtitulerte debutalbum og fikk gode kritikker og spellemannsprisnominasjon for innsatsen. Musikken ble beskrevet som fuzztuba og jazzrock, den var nyskapende innen den norske musikkscenen. Nå, ett år etter, er trioen allerede tilbake med oppfølgeren, Days Of Transcendence. Her har jazzen blitt tonet litt ned, men det er fortsatt eksperimentelt og abstrakt, fortatt pompøst og minimalistisk om hverandre, og fortsatt gode melodier fremført av Ine Kristine Hoems meget sterke vokal.
Ett av skivas beste spor er åpningslåta, Captain Of Glory. Den er jagende og intens, takket være tubaen som ligger i bunnen og trommende som driver det hele fremover. Også på resten av albumet er disse elementene pluss vokalen fremtredende, mens lydbildet blir utfylt av klokkespill og elektronikk. Det hele blir komplett takket være støymester Stian Westerhus’ produksjon.
The Devil In The Bible er et annet høydepunkt, og den totale motsetning til åpningslåta. Det er noe faretruende og lummert over den enkle oppbyggingen i låta, med klokkeklar vokal over et enkelt og effektfullt komp. Waltz er en av mange låter på albumet som beveger seg litt mer i det eksperimentelle jazzlandskapet. Den har et mye fyldigere lydbilde enn store deler av skiva, som i stor grad holder seg minimalistisk. Den er også en av låtene som viser bandets bakgrunn som jazzmusikere (medlemmene studerte sammen på jazzlinja på NTNU), og beveger seg litt bort fra pop-uttrykket som dominerer Days Of Transcendence.
Også Can I Ask You leker seg litt i dette landskapet, men er samtidig såpass “omgjengelig” at de aller fleste vil kunne klare å fordøye det. Dommedagsfølelsen sitter i en gjennom hele låta; det er mørkt og stort og faretruende, og låta sender tankene til Björks mørkere materiale. Days Of Transcendence er generelt mørkere enn forgjengeren; lydbildet, låtene og tekstene har en dyster og drømmende karakter som fungerer meget bra. Pelbo har med dette albumet lagt seg mye nærmere popmusikk, men kan nok fortsatt bli litt for abstrakt til å klare å fange det generelle publikum.
|
<< Les flere anbefalinger
|
|
|
|
|
|
