Cynic - Carbon-Based Anatomy
Forventninger er noe dritt.
Sean Reinert og Paul Masvidal er geniene bak Cynics overlegne Focus ifra 1993 (rettet). Et mesterverk innen progressiv teknisk death metal hvor kanskje bare Atheist lå et hestehode i front når det gjaldt kreativitet og finspill. Duoen som begge har fartstid i bla legendariske Death har holdt Cynic lett flytende siden da og selvom oppfølgeren, 2008's Traced in Air tok dem et steg videre på metal musikkens sti leverte den klart som forventet. Forventningene var derfor noe vage da aktuelle Carbon-Based Anatomy dukket opp på radaren. Denne seksspors EP'en er ikke metal i mine ører og hadde den blitt gitt ut under en annen logo ville jeg nok vurdert å ikke skrive noe om den da jeg egentlig er i mørke når det gjelder denne formen for musikk.
Vi snakker her om en slags fusion imellom progrock, tribal og utenomjordiske lyder av noe slag. Vanskelig å kategorisere Carbon-Based Anatomy med andre ord.
For de som forventet noe som helst i nærheten av de tidligere nevnte slipp vil bli massivt skuffet, men det betyr ikke at Cynics siste verk er lidelig dårlig av den grunn. Dette er bare ekstremt annerledes.
Tittelsporet som er skivas en av to beste har en funky intro med et groovy bass-lick som holder seg friskt helt til vokalen drar igang med frasen "Homo Sapieeen..". Her er det lett å falle av og etter et par runder gjør jeg faktisk det til tross for Reinerts drivende tromming som i seg selv er ganske fet. Spor nummer to som slipper igjennom nåløyet er Box up my Bones, ene og alene for Reinerts tromming. Et lett catchy refreng under tvil kan også få noe oppmerksomhet men ellers gjør den låta alt for mye ut av seg ifra et subjektivt metal ståsted.
Cynic skal ha kreditt for å være kreative, tenke utenfor boksen og tørre å gå nye veier men dette blir litt for mye for min del.
At den vil gå hjem hos flere tviler jeg ikke på, men gamle fans vil nok bli skuffet. Et merkenavn setter forventninger og her blir man skuffa utifra tidligere erfaring. Denne burde vært gitt ut under et annet navn enn Cynic, enkelt og greit.
Sluppet på Season Of Mist.
Cyniconline.com
Vi snakker her om en slags fusion imellom progrock, tribal og utenomjordiske lyder av noe slag. Vanskelig å kategorisere Carbon-Based Anatomy med andre ord.
For de som forventet noe som helst i nærheten av de tidligere nevnte slipp vil bli massivt skuffet, men det betyr ikke at Cynics siste verk er lidelig dårlig av den grunn. Dette er bare ekstremt annerledes.
Tittelsporet som er skivas en av to beste har en funky intro med et groovy bass-lick som holder seg friskt helt til vokalen drar igang med frasen "Homo Sapieeen..". Her er det lett å falle av og etter et par runder gjør jeg faktisk det til tross for Reinerts drivende tromming som i seg selv er ganske fet. Spor nummer to som slipper igjennom nåløyet er Box up my Bones, ene og alene for Reinerts tromming. Et lett catchy refreng under tvil kan også få noe oppmerksomhet men ellers gjør den låta alt for mye ut av seg ifra et subjektivt metal ståsted.
Cynic skal ha kreditt for å være kreative, tenke utenfor boksen og tørre å gå nye veier men dette blir litt for mye for min del.
At den vil gå hjem hos flere tviler jeg ikke på, men gamle fans vil nok bli skuffet. Et merkenavn setter forventninger og her blir man skuffa utifra tidligere erfaring. Denne burde vært gitt ut under et annet navn enn Cynic, enkelt og greit.
Sluppet på Season Of Mist.
Cyniconline.com
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>