Dylan Baldi er hjernen bak Cleveland-bandet Cloud Nothings. Hans første plate ble spilt inn på egenhånd, og utgitt på et lite selskap. Det bar musikken preg av. Så lo-fi og fuzzy buzzy som man kan få det, med den kjappe og skranglete punken med de lett gjenkjennelige, nasale hooksa. Lyden tok han med seg videre på den selvtitulerte andreplata, med låta Understand At All som et anthem for resten av skiva.

Først nå, på sin tredje fullengder, har Cloud Nothings fått flere faste medlemmer. På Attack on Memory beholder de essensen av de tidligere utgivelsene der Baldi har hatt sin egen lekegrind, men tar et stort skritt fremover. Den har fremdeles hooks og garage punk, men det er klarere lyd. Og større.
Andresporet Wasted Days er 8 minutter lang, nesten en tredjedel av albumets lengde, som absolutt ikke følger deres to-minutters regime fra tidligere plater. Fem minutter av denne låta er en vegg av gitarstøy og trommer.

Det kan hende at produsent Steve Albini skal ha noe ære for Cloud Nothings klare sound på denne plata. Albini har arbeidet med storheter som Nirvana og Pixies. I et intervju med Pitchfork fortalte bandet i midlertid at Albini var mer opptatt av å spille Scrabble på Facebook enn å være en del av innspillingsprosessen.

Baldi ser ikke lyst på verden. Først og fremst på verden og mennesket. Som han sier i No Future No Past; «Give up». Han er bitter på sin egen naivitet og egne prestasjoner. Den 21 år gamle og college dropouten Baldi kauker på slutten av Wasted Days «I thought I would be more than this».

Attack on Memory er god nypunk. Negative og dystre tekster om å være en fuck up, kombinert med spennende skranglerock.