Duoen Chairlift holder til i Brooklyn, i likhet med de fleste kule amerikanske band fra slutten av 2000-tallet. Det er vanskelig å gi en entydig karakteristikk av musikken fra denne bydelen i New York. Det som kjennetegner de mest markante bydelsbarna Yeasayer, Sleigh Bells og Animal Collective er at de er sjangeroverskridene. Innenfor den alternative popen og rocken har det nærmest gått sport i å oppgi obskure inspirasjonskilder: ”The Blue Nile were so DIY (do it yourselves, min anm.) (…) That blend of the DIY and new found possibillities is why it works, still” uttalte et av medlemmene i britiske Wild Beasts i et intervju med Mojo. Yeasayer og Sleigh Bells er mer opptatte av Phil Collins. Brooklyn-scenen mangler synlig musikkpoliti, noe som har skapt grobunn for nye, friske uttrykk. Men før eller siden er vel denne anti-hipsteren blitt den nye hipsteren, Brooklyn-miljøet dør ut og overgås av alt det spennende som skjer i musikkollektivet på Mysen. Slik forgår og oppstår musikkbølgene, som de har gjort siden popmusikkens fødsel.

Chailift anno 2012 er et tydelig produkt av Brooklyn. Ved utgivelsen av bandet sin første langspiller, Does you inspire you i 2008 hadde duoen nokså nylig etablert seg i New York. Denne plata inneholdt Bruises, en sjelden låtskatt med en tidløs verdi. Resten av Does you inspire you var mindre inspirerende.

Oppfølgeren Something minner mest om Yeasayers Odd blood, fengende popmusikk med et litt tidsubestemmelig elektronisk uttrykk. Låtene har en nokså tradisjonell popstruktur. Men innenfor disse rammene skaper Chairlift noe som likevel høres nytt ut. De lykkes spesielt godt med åpningsnummeret Sidewalk Safari. Refrenget sitter godt fra første lytt, og utvikler seg videre i løpet av låta. Budskapet er oppsiktsvekkende og originalt, en kvinne på hevntokt vil ta en mann av dage, med bil: ”I'm bad with bows and arrows. I'm not so good at guns. Poison seems old-fashioned. And hired help's no fun. But I do know how to drive a car. Faster than a man can run. 'Cause I'm gonna run you down. In your direction. I'm gonna hunt you down. In your direction.”

I belong in your arms er en listepop-låt, som reddes av spissfindige språklige bilder: ”Feelings are good. Nothing to say. Just want my head on your shoulder. Banana split. Honestly. You're my remote controller.” Amanaemonesia spiller på ordet amnesia – hukommelsestap. Låta framstår som en ordlek, tonsatt av en lekende poplåt. Met before skiller seg lydmessig litt ut med innslag av Jesus and Mary Chain-gitar.

Låtene som ikke er nevnt, blir ikke nødvendigvis lett glemt, men føyer seg fint inn i det som utvilsomt er god popmusikk i 2012.

Chairlift har med dette laget en oppløftende plate, som med tida kan vokse inne i pophimmelen.



Chairlifts hjemmeside