Skulle man da, til tross for at låten er så fengende og bra, gå litt lei, kan man skifte til en av de andre tre låtene. Disse er nemlig av et litt annet musikalsk preg. De går fortsatt under sjangeren folk, pop og indie, men der Little Talks er full av energi og strofer som er lette å synge med på, er Love, Love, Love litt mer roet ned, på kanten til litt melankolsk. De har også droppet trompeten, og flyttet fokuset over på vokal, gitar og klokkespill, noe som funker fint.
Jeg får assosiasjoner til norske Team Me på låta Six Weeks. Ikke for at de i utgangspunktet er så veldig like, men det er en del fellestrekk. For det første, er (var) de jo begge sekstetter. For det andre kan man vel si at de tilhører omtrent samme sjanger, til tross for at Of Monsters and Men har et større preg av folk, der Team Me bruker synth. Det som gjør at jeg tenker dette først på låta Six Weeks, er nok at de her bruker koringen og de typiske band-instrumentene litt på samme måte som Team Me. De korer ikke bare på refrenget, men på veldig mange av strofene. De kunne kanskje ha kuttet låta litt tidligere, da den er i overkant lang. Vi har skjønt poenget etter de første tre minuttene. Derfor er det godt at det siste sporet From Finner har litt variasjon i seg, da den ikke bare går i en annen taktart, men også har den gode folk-stilen. De er kanskje litt inspirert av Yann Tiersens filmmusikk til Amélie? Trekkspill og tre-takt gjør seg uansett fint, sammen!
Som helhet fungerer Into The Woods helt ypperlig, og de får vist ganske mye på et lite utvalg låter. Foreløpig finnes den ikke i fysisk format, men iTunes ordner fint opp i den saken.
Of monsters and men på Facebook
