Sergeant Petter: Sergeant Petter & The Buddies
Petter Folkedals 5. album oser av spilleglede og har saksofon og nedstrippede arrangementer.
Sersjanten fra Bergen debuterte med countryrock i 2003 og har fortsatt en meget god stemme. På sitt første nye album på tre år bruker han en saksofonist på noen av de 12 låtene, og dette er meget vellykket.
Sergeant Petter & The Buddies åpner strålende: The Love Song har et stemningsfullt saxsound av den typen vi kjenner fra David Bowie og John Lennons 70-tallsplater. Singlen Moving To The Country er fresk sommerpop med sax. Like fengende er All I've Got.
Noen sanger har steelgitar ved Kato Ådland, som er medlem av Sergeant Petter & The Buddies, sammen med bassist Morten Skage og trommis Frode Unneland (Chocolate Overdose, Savoy). Sersjanten og Ådland spiller gitarer.
Vi får countryrock på den Byrds-aktige By And By og den avsluttende Outlaws, som inkluderer både munnspill og gitarsolo. Healing Scar er pen poprock med lapsteel og god tekst. Melodien har noe George Harrisons vemod i seg.
Neil Youngs gitarstøy har inspirert Rod 'N' Reel, der Sergeant Petter synger om å dra på fisketur. Og vi får en saxsolo på Stocking Feet. Men jeg liker bedre fengende poplåter som Anti Star, og What Were We Up To (Last Night).
Sergeant Petter & The Buddies kunne vært enda bedre dersom sersjant Folkedal hadde holdt seg til det han kan best: korte, fengende poplåter. Men saksofonen er altså et positivt bidrag, og jeg vil ikke nøle med å anbefale albumet til folk som liker røff countryinfluert poprock med fuzzgitar.
Sergeant Petter & The Buddies åpner strålende: The Love Song har et stemningsfullt saxsound av den typen vi kjenner fra David Bowie og John Lennons 70-tallsplater. Singlen Moving To The Country er fresk sommerpop med sax. Like fengende er All I've Got.
Noen sanger har steelgitar ved Kato Ådland, som er medlem av Sergeant Petter & The Buddies, sammen med bassist Morten Skage og trommis Frode Unneland (Chocolate Overdose, Savoy). Sersjanten og Ådland spiller gitarer.
Vi får countryrock på den Byrds-aktige By And By og den avsluttende Outlaws, som inkluderer både munnspill og gitarsolo. Healing Scar er pen poprock med lapsteel og god tekst. Melodien har noe George Harrisons vemod i seg.
Neil Youngs gitarstøy har inspirert Rod 'N' Reel, der Sergeant Petter synger om å dra på fisketur. Og vi får en saxsolo på Stocking Feet. Men jeg liker bedre fengende poplåter som Anti Star, og What Were We Up To (Last Night).
Sergeant Petter & The Buddies kunne vært enda bedre dersom sersjant Folkedal hadde holdt seg til det han kan best: korte, fengende poplåter. Men saksofonen er altså et positivt bidrag, og jeg vil ikke nøle med å anbefale albumet til folk som liker røff countryinfluert poprock med fuzzgitar.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>