Sersjanten fra Bergen debuterte med countryrock i 2003 og har fortsatt en meget god stemme. På sitt første nye album på tre år bruker han en saksofonist på noen av de 12 låtene, og dette er meget vellykket.

Sergeant Petter & The Buddies åpner strålende: The Love Song har et stemningsfullt saxsound av den typen vi kjenner fra David Bowie og John Lennons 70-tallsplater. Singlen Moving To The Country er fresk sommerpop med sax. Like fengende er All I've Got.

Noen sanger har steelgitar ved Kato Ådland, som er medlem av Sergeant Petter & The Buddies, sammen med bassist Morten Skage og trommis Frode Unneland (Chocolate Overdose, Savoy). Sersjanten og Ådland spiller gitarer.

Vi får countryrock på den Byrds-aktige By And By og den avsluttende Outlaws, som inkluderer både munnspill og gitarsolo. Healing Scar er pen poprock med lapsteel og god tekst. Melodien har noe George Harrisons vemod i seg.

Neil Youngs gitarstøy har inspirert Rod 'N' Reel, der Sergeant Petter synger om å dra på fisketur. Og vi får en saxsolo på Stocking Feet. Men jeg liker bedre fengende poplåter som Anti Star, og What Were We Up To (Last Night).

Sergeant Petter & The Buddies kunne vært enda bedre dersom sersjant Folkedal hadde holdt seg til det han kan best: korte, fengende poplåter. Men saksofonen er altså et positivt bidrag, og jeg vil ikke nøle med å anbefale albumet til folk som liker røff countryinfluert poprock med fuzzgitar.