Ut fra trøndernes lokale sjarmerende indielabel Kakao Musikk, kommer Sigurd Julius som nøt mye godord etter sin første EP Gi et lite pip og fikk en klapp på skulderen av paven selv, Åge Aleksandersen. Sangfuglen har allerede boltret seg på diverse lokale musikkscener og er booket til selveste Pstereo i sommer. Nå har han skapt en lunefull og sjelden EP vi trolig må lete lenge etter for å finne noe tilsvarende.


Sigurd Julius - Så kan vi bare håp

Den noe pretensiøse tittelen Skull ønska vi va dem vi va da vi ønska vi va dem vi e, gir inntrykk av en høytsvevende hipster-poet, og selv om tilfellet kanskje er nettop det, avslører låtene derimot en sanger med nok selvtillit og musikalske egenskaper til at du finner deg i å lytte intenst etter det karen faktisk har å si. Trøndersk er kanskje ikke den mest estetiske dialekten å synge på, men resultatet er faktisk slående bra, og Julius` behagelige stemme gir låtmaterialet troverdighet og bekreftelse på at dette er en autentisk visesanger! Låtene er lange, og gjennomlyttingen tar minst like lang tid som et helt album, og takk for det. Den langstrakte Drømmesang byr på rolige intime partier kombinert lange soloer av hans orkesterkamerater, og man hører tydelig paralleller til særlig Kråkesølv. Fingeravtrykk, min personlige favoritt, beveger seg i samme ballpark, men han får besøk av Guro Marstad og sammen leverer de en perle av en ballade. Resten av sangene er omkranset i det samme melankolske lydbildet, og utfolder seg som en stemningsvandring mellom avslappende vokal og intelligent klangspill som fullbyrder den imponerende oppfølger-EPen.