Revel In Flesh har ikke bare Swe death sving over logoen sin, navnet kommer også ifra en sang ifra Entombeds debut album Left Hand Path ifra 1990. Det er derfor ingen tvil om hvor musikken på Deathevokation vil føre hen. Nå skal det sies at denne retro bølgen som har pågått de siste årene har vært svært interessant. Navn som Morbus Chron, Entrails, Repuked, Maim, Disma og Feral har alle gjort sine Entombed/Dismember/Grave lekser bra og resultatene har vært særs fornøyelige. Revel In Flesh henger seg på denne skuta og leverer en jevnt over godtkjent debut men problemet blir at det snart er for mange fisk i vannet. I havet av tilsvarende band blir det vanskeligere og vanskeligere og fortjene livets rett noe Revel In Flesh gjør på hengende snøre. Lyden er skrudd 20 år tilbake i tid og vokalen er overveldende bra. Dette gjør mye for helhetsintrykket men resepeten for suksess er låtene og de hellige riffene. Her leverer Revel In Flesh en helt ok vare. Det er flere gode partier hvor melodi er arrangert i takt med enkel d-beat og overgangene fungerer bra. Strukturen på låtene gjør det enkelt å fordøye materialet men problemet kommer til identitet. Skiva blir et langt stykke, hvor materialet går kjapt fremover og låtene ender opp med å tråkke på hverandre slik at de unike aspektene blir borte i helheten. Unntaket er Black Paled Elegy. Herlig drivende unikt riff og god tekst, klar iPod kandidat.

Deathevokation er en god debut men døgnet har desverre ikke nok timer til at den vil få særlig med spilletid opp mot tilsvarende nevnte band

Sluppet på F.D.A Rekotz, 23.03.2012.