Endelig! Saint Vitus er tilbake etter 17 år!
Og ikke bare er de tøffeste gutta i doom sjangeren tilbake, de har også med seg (i mine ører) sin beste vokalist siden starten tilbake i 1980. Scott Reagers leverte varene bra han men ingen topper Wino, enkelt og greit! Hans særegne og aggresive vokal satte Saint Vitus seriøst på doom kartet med 1986's Born Too Late, en skive som fortsatt får mye tid på platespilleren.
Saint Vitus har en lang og noe krokete historie som du kan sette deg inn i på Wikipedia når du har tid. Aktuelle Lillie: F-65 tar oss ikke helt tilbake til storhetstiden på 80 tallet men de er goddamn nære. Låtene er drøye og tunge, melodiene drives av velkomponerte riff og vokalen til Wino er akkkurat slik vi husker den. Wino holder ikke igjen en tone og hans vokal passer så sykt bra til sounden Saint Vitus har skrudd seg til. Gitaren skjærer igjennom varmt smør og "ny" trommis Henry Vasquez holder deg gående så tight som det kan gjøres.
Dave Chandler må være definisjonen på "riff mester" sammen med en viss Tommy Iommi. Saint Vitus viser med Lillie: F-65 at de gamle fortsatt er eldst i dette doom gamet.

Anbefales deluxe!

Slippes 27.04.2012 på Season Of Mist.





ST.Vitus på MySpace.com