Blodhemn - Holmengraa
Solid utført metaldebut
Blodhemn blei starta av ”Invisus” som et enmannsprosjekt på vestlandet en gang i 2004. En demo fra 2008 og Ep’en ”Brenn Alle Bruer” fra 2010 er det som har kommet av utgivelser hittil. Men nå, nå kommer endelig debutskiva ”Holmengraa”,og i god norsk metalånd er den oppkalt etter et eller annet forblåst naust på Vestlandet. Albumet slippes på Indie Recordings 18 mai, så her gjelder det å ikke være for sliten.
”Holmengraa” er en aggressiv og teknisk godt utført plate. Hovedvekten ligger på moderne Black metal, men både thrash og faktisk mere tradisjonell rock kan også spores i riffinga. Et av høydepunktene, for ikke å si det største høydepunktet, er det rocka og groovy hovedriffet i låta ”Djevelen I Menneskeform”. En glimrende låt man bare må føle på kroppen. Og det er flere låter her som virkelig fortjener oppmerksomhet. Syv hjemmespikra låter og èn cover, (”Black Horizons” av Dissection), alle med partier eller elementer som fortjener å bli hørt.
Invisus spiller og synger det meste på plata sjæl. Han gjør en god jobb, no doubt, men jeg veit ikke om det er en optimal løsning. For selv om han har fått med seg flinke og erfarne folk på produksjonsbiten låter det et par smuler kjedelig. Det er ikke noe levende lydbilde. Nå er jeg nok ekstremt picky her, men produksjonen rettferdiggjør ikke låtene.
En halvslapp produksjon og litt lite orginalitet til tross, Blodhemn leverer solid metal på debutplata si. Jeg så bandet på By:larm i 2011 og kan med glede bekrefte at her er det ikke stort som har tapt seg. Teknikken og riffmekkinga sitter der den skal. Er det noe som skal forbedres så må det være et mere genuint eget uttrykk.
”Holmengraa” er en aggressiv og teknisk godt utført plate. Hovedvekten ligger på moderne Black metal, men både thrash og faktisk mere tradisjonell rock kan også spores i riffinga. Et av høydepunktene, for ikke å si det største høydepunktet, er det rocka og groovy hovedriffet i låta ”Djevelen I Menneskeform”. En glimrende låt man bare må føle på kroppen. Og det er flere låter her som virkelig fortjener oppmerksomhet. Syv hjemmespikra låter og èn cover, (”Black Horizons” av Dissection), alle med partier eller elementer som fortjener å bli hørt.
Invisus spiller og synger det meste på plata sjæl. Han gjør en god jobb, no doubt, men jeg veit ikke om det er en optimal løsning. For selv om han har fått med seg flinke og erfarne folk på produksjonsbiten låter det et par smuler kjedelig. Det er ikke noe levende lydbilde. Nå er jeg nok ekstremt picky her, men produksjonen rettferdiggjør ikke låtene.
En halvslapp produksjon og litt lite orginalitet til tross, Blodhemn leverer solid metal på debutplata si. Jeg så bandet på By:larm i 2011 og kan med glede bekrefte at her er det ikke stort som har tapt seg. Teknikken og riffmekkinga sitter der den skal. Er det noe som skal forbedres så må det være et mere genuint eget uttrykk.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>