Nå er bandet klare med oppfølgeren til Crazy For You, og slipper i disse dager albumet The Only Place. Tittelspor og førstesingel fra skiva har allerede gjort stor suksess på radio, og blir nok av mange regnet som en av årets sommerhits, og er låta som åpner hele kalaset. Her er det lette gitarer og fengende rytme og melodi, samt tekster om å: “Leave the cold behind/we're gonna make it to the beach on time” og “Why would you live anywhere else/we've got the ocean/got the babes/got the sun/we've got the waves”, på ei låt og ei skive som ble skrevet under stor påvirkning av hjemlengsel - og som er en hyllest - til Los Angeles og California.
Ingen av låtene på skiva er skapt for å utfordrer hverken lytteren eller bandet, og det hele kan nok virke litt i overkant glatt til tider; produksjonen er feilfri og det samme er den meget behagelige og krystallklare stemmen til Bethany Cosentino. Selv om dette ikke er enormt håndgripelig eller får deg til å reflektere eller tenke på noen som helst måte, er det en enormt behagelig sound, og hvem trenger vel ikke en pause iblant? Noen av låtene blir likevel i overkant enkle, som My Life som knapt har mer enn 3-4 akkorder gjennom hele låta. Det er heller ikke snakk om store struktur-forandringer fra låt til låt. Her er det vers-refreng-vers-refreng, og det finnes knapt en eneste bridge på hele skiva.
Tekstmessig har de også noen rare sammensetninger, og selv om man ikke alltid burde kreve at ting rimer, føles det rart med tilsynelatende nødrim som: “And when I go out I don't feel anything/I just keep on spending my moo-ooney” i låta Last Year. Likevel får de det stort sett til å fungere veldig bra, og låtene er såpass varierte at kjedelig blir det ikke selv med lik oppbyggning. Nydelige No One Like You kunne vært tatt rett ut av musikalen Grease med 50-talls high school-feel og tekster om lengting og kjærlighet, som en moderne utgave av “Tears On My Pillow” (Little Anthony and the Imperials, m.fl).
How They Want Me To Be er en lavmælt låt om å ikke ville gi slipp på seg selv for å møte andres krav, og viser sammen med Better Girl best av alle låtene på skiva forskjellen mellom The Only Place og det forrige albumet Crazy For You; dette er mindre løssluppet og “care-free”, bandet virker på mange måter modnere. Det er mindre lo-fi, og fokuset er satt nesten ene og alene på Cosentinos stemme. Sistnevnte låt, Better Girl, er forøvrig en fengende låt med litt country-feel, som handler om behoved for å skjerme seg fra rykter og omtale.
En av låtene som skiller seg ut på skiva er den vakre drømmende, nesten eteriske låta Dreaming My Life Away. Her brukes det helt andre virkemidler i både tekst, melodi og akkordbruk enn på resten av skiva, med det resultat at den – til tross for det samme sommerlige strandpreget – er en mer mystisk låt med en følelse av kjølig morgendugg og virvlende tåkeskyer som lurer rundt hvert hjørne. På Let's Go Home er det rett tilbake til solsteiken i California igjen, til sommer, strand og surfebrett og det Best Coast gjør aller best; lage ansvarsløs solskinnspop med store smil og sand mellom tærne. Siste låt ut, Up All Night er en lengtende ballade med retrofeel og nydelig melodi, og er en fin og rolig avslutning på The Only Place.
Er du ute etter musikk å plukke fra hverandre, kompliserte arrangementer og intrikate kryptiske tekster er ikke dette albumet for deg, men hvis du er ute etter en pause i hverdagen med behagelig lyd på ørene er dette et perfekt pusterom for sjelen. Det er mai, det er sol og startskuddet for den varme årstiden har akkurat begynt - ta med deg Best Coast ut i nærmeste park og nyt sommeren!
