Når bergensbaserte Lovecult la opp kort tid etter at de slapp sitt debutalbum, bestemte hovedtekstforfatter og visjonær Eirik Asker Pettersen seg for å fortsette prosjektet på egenhånd, som soloprosjektet Closing Eyes. En fyr kan jo ikke være en kult alene.

Etter å fullstendig ha hengitt seg kunstnerisk i Lovecult, samtidig som han skrev låter for Maribel, hadde Asker Pettersen et desperat behov for å legge demokratiet bak seg for en stund.

–Jeg følte sterkt at jeg skulle fortsette å utforske retningen Lovecult hadde tatt. Lovecult har blitt beskrevet som å «høres litt ut som Primal Scream, men et Primal Scream som har vært fryst ned i karbonitt og som bare kan overføre låtene sine telepatisk gjennom synske tolker i Alabama 3». Jeg trengte å dykke dypt ned i en verden av bølgeformer, delays og moduleringer og ble besatt over mulighetene og annerledesverdenen som er tilgjengelig i elektroniske drømmer, forteller Asker Pettersen.

–Closing Eyes lydlaboratorium demonstrerer vår egen lyd. Hjemsøkende melodier for det kontemporære sinn. Mangfoldige instrumenter av alle slags sorter. Besatte påtvingende looper som svinger inn og ut av tiden. Vi gjør små lyder og dype lyder. Vi lager mangfoldige skjelv og lave tilfredsstillende lyder som vi repeterer og repeterer. Vi har også rare og kunstige ekko som reflekterer stemmen om igjen og om igjen. Noen skingrende, noen dype. Tune inn, fade ut, repeter

Gjennom ulike bandprosjekt har Eirik Asker Pettersen varmet opp for storheter som The Dandy Warhols, The Telescopes, The Raveonettes, Serena Maneesh og 120 Days, og samarbeidet med Ådne Meisfjord og Emil Nikolaisen på flere utgivelser. Closing Eyes som liveband vil dermed inkludere en utvidet familie av karakterer, melodiske drømmere, drone- og støydemoner.