I 2025 har han vært aktuell som oppvarmer på både Billie Eilish sin Hit Me Hard and Soft-turné, hvor han blant annet varmet opp i Unity Arena i Oslo, og på The Lumineers sin Automatic World-turné. I høst drar han ut på sin egen turné, og returnerer til Unity Arena som headliner 7. november.
Siden debutalbumet har Odell rullet ut fem album til, og nå trer A Wonderful Life inn i rekken som hans syvende studioalbum. Han har etablert seg som en leverandør av følelsesladde låter om kjærlighet og kjærlighetssorg som resonnerer bredt. A Wonderful Life viderefører dette, selv om bred appell ikke er av høyeste prioritet lenger. Odell reflekterer selv rundt dette, og sier at han «aldri søkte på rollen som popstjerne» og at han alltid har følt at han ble «oppfattet på feil måte». Med A Wonderful Life har Odell prioritert sin egen visjon.
Foto: Darren Gwynn
Resultatet av dette er et album som både tar opp veldig personlige temaer, slik som mentale helseproblemer og problemer med eget kroppsbilde, men som også kommenterer «desperasjonen, frustrasjonen, og hjelpeløsheten som preger verden i dag». For Odell er albumet delvis skrevet som en reaksjon til «nyhetsbildet og opplevelsen av at verden går under på et vis nesten hver uke – noe den faktisk gjør, for noen mennesker».
Tre personlige favoritter: «Don’t Cry, Put Your Head On My Shoulder», «Can We Just Go Home Now», og «Ugly»
Albumet har Odell spilt inn sammen med bandet sitt i kjente studioer som Church Studios, HOXA, og RAK Studios. Innspillingen skal ha skjedd med hele bandet i samme rom, som fører til at instrumentene «blør» over i hverandres mikrofoner – og dette skaper ifølge Odell et «autentisk» sound. Dette gir albumet et gjennomgående preg av at man har fått komme inn på øvingsrommet deres til en liten intimkonsert.
Foto: Darren Gwynn
Soundet er litt i samme gate som Black Friday-albumet fra 2024, men det skiller seg ut ved at det føles mye mindre produsert – og heller mer organisk. Albumet har et bredt spenn av låter, som strekker seg fra pianoballaden «Strange House»; til «Don’t Let Me Go» og «Prayer», som sound-messig kunne passet inn på Black Friday-platen også; til «Can We Just Go Home Now» som er en av de mer rockete låtene jeg har hørt fra Tom Odell.
Jeg synes særlig «Can We Just Go Home Now» klarer å kanalisere frustrasjonen og hjelpeløsheten som preger verden i dag. Albumet har også sin andel av låter om kjærlighet og kjærlighetssorg, enten ovenfor en selv eller noen andre – som er å forvente på en Tom Odell-plate. Mange av låtene er fine, men jeg er ikke sikker på om noen av de umiddelbart står ut som nye Tom Odell-favoritter.
Jeg har lenge vært fan av debutplaten til Tom Odell, Long Way Down, og jeg likte også Black Friday veldig godt. Jeg føler kanskje ikke helt at A Wonderful Life måler seg med førstnevnte, men samtidig er det kanskje litt urettferdig å sammenlikne nye Tom Odell med gamle Tom Odell. Jeg tror imidlertid at å følge sin egen visjon har vært et lurt valg, for resultatet er en vakker plate med låter som føles nære og ekte – selv om den kanskje krever at man lar den vokse litt på en. Men hvis man tar seg tiden til det, og lytter til hva Odell sier i tekstene sine, så tror jeg man har en fin lytteopplevelse i vente.
