Engelske Elles Bailey har tatt norske konsertscener med storm de siste årene, men har ikke imponert meg på plate før denne.

Hennes sterke blue-eyed soulstemme ligner litt på Janis Joplins og Beth Harts, men er mindre slitsom. På det femte albumet siden debuten i 2017 er det høy kvalitet over de sju første låtene. Hun har skrevet nesten alle sammen med sin produsent og gitarist Luke Potashnick.

Tittelkuttet åpner Can't Take My Story Away. Det er en soulballade med blåsere og ganske lik oppbygning som The Bands The Weight. Enda bedre er Growing Roots, der jeg digger perkusjonen, koringen, orgelriffene og gitarsoloen.

Better Days er ei coverlåt av Matthew Evan Long fra bluesbandet Catfish. Den ligner på det Elkie Brooks gjorde med Vinegar Joe. Smektende poprock med soulkoring.

Blessed er en sterk ballade med kontrabass og strykere. Min favorittåt er Take A Step Back, som er rytmisk, veldig fengende og har full blåserrekke.



Jeg digger også rootsrocklåta How Do You Do It, komplett med slidegitar og luftig, Little Feat-aktig perkusjon. Ellers må jeg nevne Angel, der americanahelten Aaron Lee Tasjan er medkomponist. Dette er god bluesrock med blåsere og trompetsolo mot slutten. De tre siste sangene er dessverre pregløse ballader.

Selv om Can't Take My Story Away er Elles Baileys beste album så langt, er det på scenen hun er aller best. Reina kruttønna, og slett ikke ulik Tina Turner.