Det er fra første tone klart dette er ikke et sideprosjekt fra Aurora og Tom Rowlands (Chemical Brothers) side. Det er et tydelig samarbeid der begge stemmer får dominere og utfordre. Og ikke minst: Den setter meg tidvis rett tilbake til tiden på 90-tallet hvor man var på raves, eller på dansegulvet på studentkroa eller Ludvig i Molde og gikk totalt amok til Chemical Brothers og Prodigy (ja, en gang i tiden gjorde jeg også ukontrollerte bevegelser på dansegulvene, og jeg takker min skaper for at det ikke var mobilkamera på den tiden…).

Rowlands’ produksjoner er stramme og kontrollerte, bygget på rytme, repetisjon og gradvise skift. AURORA bruker stemmen mer som et instrument, og flere av låtene drives av klang, intensitet og fysisk fremdrift snarere enn klassisk låtstruktur.

Tittelsporet Come Closer fungerer som et manifest. Stemmen ligger tett og insisterende før arrangementet gradvis strammes til. Kontrasten er tydelig på A Boy Like You, der Rowlands tar styringen med kjøligere synther og et mer mekanisk uttrykk. Den er dessverre et av albumets svakere kutt, men har potensiale til å vokse på meg.



Albumes to høydepunkt er de to singlene, så her har de gjort en bra jobb med å velge ut de rette låtene for forhåndspromo. Ring The Alarm er den mest Chemical Brothers-lignende låten. Her sitter balansen mellom vokal og produksjon perfekt, selv om jeg kan tenke meg til at noen finner Auroras gauling om «Ring the alarm» noe slitsom.

Da fungerer tidligere nevnte Somewhere Else enda bedre. Den viderefører dette samspillet i en mer melodisk retning og fremstår som et av albumets mest helhetlige spor. Om du klarer å sitte i ro på stolen under Somewhere Else må du være emosjonelt død på innsiden. Og om du har savnet jungle (husker du den musikkstilen) er My Baby en gavepakke. Gåsehud er stikkordet! Og vi holder oss litt på 90-tallet i den dub-aktige Have You Seen Me Dance Alone, som antagelig er det mest Aurora sporet som er her på plata.

I Drink The Light er intens og ambisiøs, men dras noe for langt, og enkelte av de roligere partiene mister momentum. Likevel fremstår svakhetene som resultat av utforskning snarere enn mangel på retning. Avslutningen med In A Minute er totalt rave igjen, og jeg kan formelig lukte røykmaskiner, svette, øl, drinker og god stemning mens armene virvler opp mot taket over dansegulvet (ikke at du noensinne kommer til å seg meg danse, altså).

Tom Rowlands og Aurora i studio med merkelige kostymer og lys

Come Closer er et knallsterkt album, og er til tider rene 90-tallsfesten. Og etter mange år med 80-tallsmimring er det helt ok. Når TOMORA treffer, gjør de det med et eget uttrykk som skiller seg klart fra begge artistenes solokarrierer. Aurora sier i presseskrivet at samarbeidet springer ut fra at oppstyret rundt karrieren hennes gjorde at hun ikke visste hvilken retning hun skulle gå i. Dette samarbeidet kan godt fortsette, Tom og Aurora. Så takker jeg bare for at samarbeidet ikke ble kalt det en kompis av meg påpekte kunne vært en mulighet: Aurlands…