The Reds, Pinks and Purples (TRPP) er Glenn Donaldson, med bakgrunn i bl.a indie-/lo-fi-bandene The Skygreen Leopards og Art Museums.

Han er nå ute med sitt niende soloalbum siden debuten i 2020! Er «Acknowledge..." nye godsaker?

Fans ønsker vanligvis ikke store stilskifter eller endring av produksjon når en artist kommer med nytt album. TRPP har i så måte alltid gledet fansen ved at endringene fra album til album er myke.

Mye på grunn av den svært sterke signaturen i Donaldsons stemme, hans nesten dogmatiske svevende syngemåte, og den aldri endrede vokalproduksjonen. Litt i slekt med Robert Smith fra The Cure?

Også fordi han har holdt gitarene relativt minimalistiske, med bruk av få gitarpedaler. TRPPs låter har også tradisjonelt vært levert mollstemte og temmelig ukrydret.

Litt i stemning som de roligste låene til Belle & Sebastian og The Smiths, men med akkorder som "mangler" eller er nabo til dem du forventer.

Tekstene har vært og er svært overskuende, poetiske og melankolske. På «Acknowledge Kindness» understreket av at TRPP på flere låter holder tempoet litt lavere enn vi er vant med.

Fra «New Leaf» på albumet sakser vi: «Slow to the edge walk/Hoping it's bottomless/Helpless in the breeze maybe/Everyone of us a new leaf».

De musikalske endringene siden «The Past Is a Garden I Never Fed» (2025), er generelt litt større enn vi er vant med fra TRPP, mer og mer utover i albumet.



Det høres både ut som Donaldson, som alltid har gjort nesten alt selv, har tatt turen ut av hjemmestudioet sitt, gått innom et kurs i produksjon for viderekomne, og videre til et «ordentlig» studio.

Resultatet er et litt rundere album med bredere appell, som kan dele die hard-fansen. Noen som er svært vellykket.

På albumet har keyboard har fått mye større plass enn tidligere hos artisten. På de fleste låtene hører vi relativt tradisjonelle synthpads.

Dette gjør låtene enda mer flytende og svevende enn tidligere.
Piano er lagt på flere låter, og er bl.a dominerende instrument på «Doubt in Vain»!

Det er også tydelige temaer i enkelte av arrangementene spilt med ulike synthsamplinger. Av og til hører vi også kort krydder fra keyboardet.

Synthpadene samarbeider elegant med den sterke klangen som er lagt på vokalen og enkelte gitarspor.

Det er mer fingerspill på gitaren enn vi har vært vant med, mer (halv)akustisk gitar, og fussen er mer enn tidligere dempet teppe enn i front.

Albumet er mer lyttemusikk enn man er vant til fra TRPP, og det vokser for hver gjennomhøring, noe som jo alltid er et kvalitetstegn. Det har ikke en eneste svak låt.

«Heaven of Love» er opplagt den umiddelbart mest fengende låten, men lite kommersielle TRPP har valgt «New Leaf» som (første) single fra albumet. En perle som i større grad representerer albumet.

2026 fortsetter å levere så imponerende at det vil bli vanskelig å kåre årets album, men «Acknowledge Kindness» vil ikke bli glemt av denne anmelder når den tid kommer.

Dette er TRPPs beste album hittil, og en mulig framtidig klassiker!