Et av årets mest eksklusive Record Store Day-album var kanskje "Stax Killer B's". Kun 2.000 eksemplarer av b-sider med noen av de største artistene signet.

Nå er den ute for strømming for oss som ikke fikk sikret oss et eksemplar.

Stax Records serverte den originale Memphis soulen, og var et av soulens mest innflytelsesrike plateselskaper. Den upolerte motpolen til mer pop-orienterte Motown Records.

Albumet er svært helhetlig til å bestå av 14 forskjellige 1960-talls artister. Felles for alle låtene er feilfri svært organisk vokal, strålende leveranser på alle instrumenter, autentisitet og innlevelse.

Det må også nevnes at hele albumet er en våt drøm for oss som er glad i vintage keyboard, der vi på alle låtene får luksus B3-orgel med sin følgesvenn Leslie-forsterkeren, Rhodes el-piano, Wurlitzer el-piano, Clavinet saloonpiano og/eller vanlig piano.

Den er også temmelig våt med hensyn til å like soul-blåsere og acid-jazzete bass, også disse elementene inneholder alle låtene.



The Bar-Kays åpner ballet med den fantastisk funk-/soullåten "A. J. The Housefly", som like gjerne kunne vært en a-side.

Groovy bass med James Brownete blåsere, og som vanlig B3-orgel høyt i lydbildet.

Størst forventninger hadde jeg til påfølgende "Soul Clap '69" av B3-guden Booker T. og hans MG's.

Orgelet er såpass overraskende langt bak i lydbildet, av låten ikke høres ferdigmikset ut. Booker T hadde trengt noen ekstra tagninger på denne.

Det er den legendariske gitaristen Steve Cropper som får skinne på låten, der han bender strengene og er hard mot wah wah-pedalen, men det er ikke nok til å løfte låten.

Johnnie Taylors "Love In The Streets..." tar opp igjen soulen hos Bar-Kays. En ny låt som burde fått større oppmerksomhet. Herlig klassisk soul med ytterst troverdig gospellead og gospelkoringer.

Med "It Hurts To Want It So Bad" med Mel & Tim får vi en av albumets beste komposisjoner. Rolige gospelpoppete vers bygger seg opp i grovy prechoruser og refrenger.

Little Sonnys "They Want Money" høres først ut som et uinspirert plagiat av "Mannish Boy", som Muddy Waters udødeliggjorde. Det virker som om de tror wah-wah og B3 kan løfte den rytmiske blues-harpen (blues-munnspill) i "originalen".

Det gjør verken gitaren eller orgelet, men vi får belønning 2 minnutter ut i låten: Der trumfer harp'en den som er i "Mannish Boy".

Darrell Banks tar oss tilbake til den funky grooven i noe av det mest poppete Stax serverte. En låt som kunne blitt noe om produsenten hadde lest den bedre, for eksempel ved å droppe strykerne og framheve blåserne. Denne skjønner jeg forble en b-side.

"The Soul Children" serverer en brukbar ballade-duett, klassisk produserrt, men vokalene høres litt wannabe ut. Også denne forstår man var en b-side.

"The Newcomers" har tatt seg den frihet å spille en låt med samme tittel som nevnte "Mannish Boy", men det er en helt annen låt, der faktisk Booker T. har vært med på låtskriversiden.

Igjen en brukbar komposisjon dårlig produsert. Det beste gode soulvokaler, men avsporinger som tilfeldige glimt av f.eks fløyte her, claves (trestaver) der, tamburin der osv, tar oppmerksomheten bort fra selve låten som attpåtil høres litt wannabe ut. Den forferdelige miksen gjør det ikke bedre.

Jones And Blumenberg prøver seg med "Right Track". Her har blåserne med godt hell fått solid plass, men låten er veldig oppskriftsmessig, og vokalene høres litt uinspirerte ut.

"I'm Not Ashamed To Beg Or Plead" høres ut som en 9 til 5 låt, der produsenten og låtskriveren har funnet fram dreieboken og satt kryss uten å være inspirerte på veien. Den klinger forsøk, også denne med strykere som høres ut som et desperat trekk.

Inex Foxx' "One Woman's Man" er en ny låt som fint kunne vært a-side. Soul på den rette siden av sellout, med strålende rytmegitar og en grei sax-solo. Miksen høres dog uferdig ut.

Closeren på albumet er rolige "Long As i Can See The Light" av Stefan. En perle av en soulballade med punch i svingene som sender tankene til Ben E. Kings "Stand by Me". Fantastisk arrangert, levert og brukbart innlevd.

Absolutt verdt å ha i samlingen sin mange av låtene på dette litt variable albumet.