PRESIDENT kom litt ut av ingenting som et nytt maskekledd band i fotsporene til Sleep Token. Sammenligningene lot ikke vente på seg – mystisk identitet, sjangerblanding av tyngre metallelementer og elektroniske beats, samt en god klype vokaleffekter. Bandet fikk raskt kritikk for å kopiere uttrykket til Sleep Token, og det er vanskelig å si om dette var dårlig timing, eller tvert imot perfekt timing med tanke på oppmerksomheten som fulgte.

Bandet fikk uansett et publikum og har frem til nå sluppet singler her og der, uten helt å lande i et uttrykk som gir et signal om at «dette er typisk PRESIDENT». Håpet var at bandet med et album skulle finne substans som kunne gi musikken litt etterlengtet tyngde.

Det gjør de ikke.



PRESIDENT forsøker å fange den moderne metal-sounden som alt for mange band har traktet etter, men som allerede føles utrolig utdatert. Instrumenteringen høres identitetsløs ut. Ikke et eneste gitarriff skiller seg ut og trommene byr på null overraskelser. Det er elektroniske synths som løper bak muddy gitarer, med intetsigende tekst og forglemmelige refrenger i front. Hvor Loathe tidligere i år ga ut et album med så udefinerte og grumsete gitarer at det endte opp som et kult og unikt produksjonstrekk, er det på Blood of Your Empire ingen lignende sjanser som tas.

Hva er det egentlig PRESIDENT vil?

Tydeligvis litt av alt.

De prøver å lage catchy rock, tung metall, elektroniske landskap som spiller på følelser og store anthemlåter. Men til å være et band som blander sammen sjangre og gir uttrykk for å være edgy, så føles det hele forbausende trygt og tomt.

Så litt av alt ender opp i ingenting.

Unntaksvis spiller elementene på lag og fanger noe av alt som kunne vært. «DOOM LOOP» er unektelig fengende, mens de i «This Will Divide Us» i det minste prøver på noe nytt rent produksjonsmessig. Her er en av gangene hvor bandet unngår å legge til et skrik med tunge gitarer mot slutten av låta, og jeg sitter igjen med en merkelig følelse av lettelse.

Ellers er det mye som havner i samme gryta. Overprodusert vokal uten nerve, som presses opp i de høyere tonene på «Mercy». Uinspirerte skrik midtveis i låtene «Angel Wings» og «dark heaven». Refrenger som dras ut i uinteressante melodier i «Pink Noise».

Det finnes også en feature med Ando San her, et gufs av nu-metal som peker seg ut som en av de verste låtene på albumet.

Blood of Your Empire låter som et soloprosjekt hvor verken bandet eller frontfiguren utstråler noe særlig karisma. Bandfølelsen er ikke-eksisterende, og som eventuelt soloprosjekt har vokalisten verken formidlingsevnen eller låtskrivingsteften til å skille seg ut. Imaget som en maskekledd og mystisk gjeng ender opp med å fungere mot sin hensikt: Det resulterer i et band helt uten personlighet.

PRESIDENT blir dermed stående igjen som en merkelig gimmick uten noe å melde, og om det skulle finnes noe som heter ultraprosessert metall så har vi det her.

Det hele blir et oppkok som både smaker og høres ut som plast.