
The Cheaters
Rites Of Spring
Oslo-trioens første plate på syv år
Det er vanskelig å si hvilke konkrete forventninger man har, eller bør ha, til The Cheaters´ første fullengder siden 2007. Hva har skjedd i mellomtiden? Hvordan har bandet utviklet seg? Hvor står de nå?
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
FLERE ANMELDELSER
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>
Omtale: Metallica - Metallica
I år er det 30 år siden Metallica slapp sitt selvtitulerte album, bedre kjent som The Black Album, og ble et av verdens største band >>
Steven Wilson - THE FUTURE BITES
Prog-veteran og 5.1 remikser extraordinaire gjør det ikke lett for seg selv. >>