
The Cheaters
Rites Of Spring
Oslo-trioens første plate på syv år
Det er vanskelig å si hvilke konkrete forventninger man har, eller bør ha, til The Cheaters´ første fullengder siden 2007. Hva har skjedd i mellomtiden? Hvordan har bandet utviklet seg? Hvor står de nå?
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>