Jeg oppdaget Woods for et par år siden. Min foretrukne musikkstrømmingstjeneste førte de opp som et band som passet til min lytterprofil. Bandet har eksistert siden 2005 og With Light And With Love er, ifølge allmusic, deres åttende album. På overflaten framstår bandet som en del av skjeggerock-bølgen som oppsto rundt midten av forrige tiår. Med dette var folk-rocken tilbake, i sitt grunnelement (menn med skjegg og gitar). Woods skal likevel ikke avfeies som en flyktig tidsånd. Musikken har tidvis tidløse kvaliteter.

«Hører du på prog?» spurte en kollega da tittellåta ble spilt på kontoret. Ni minutter dominert av gitarimprovisasjon blir litt mye for et utålmodig indie-hjerte. Woods er bedre på de korte låtene som New Light, Twin Steps og Shining. Sistnevnte er den mest avanserte med artige taktskifter i versene og en fin solo midtveis. Sheperd representerer hovedtyngden av plata. Låta leder lytteren inn i et lydlandskap med rytmeseksjon, piano, steel- og akustisk gitar. Det er lett å høre på, men vanskeligere å huske etterpå.

Tekstene står godt til det lydlige skjeggerock/psykedelia-landskapet. Det handler blant annet om tungetale, sveving hit og dit og livsnyting i sola:

“All of my life, is this happenin' again
Are we floating by and by
Are we moving to the left?
All of my days we're spending in the sun
We're moving on and on
Are we moving with the rest?
It feels strange
It feels the same
We're speaking tongues
To hold the shame
You can cover up,
You can hide -
You feel again
What passes by won't stay with them”
(Fra Moving To The Left)

With Light And Love er en fin plate i sin sjanger. Det er likevel en relativt uberørt anmelder som med dette setter punktum.