Første gang jeg hørte om Montée var mitt aller første år på en stor festival. Det var Hove i 2009, og hvis jeg ikke husker feil spilte bandet i hvert fall to konserter da, om ikke mer. På scenen bød de på oppfriskende pop og funk i skjønn harmoni. Det var smittsomt og fengende, gledelig og melankolsk. Jeg var derfor bekymret for fremtiden til Montée, da de i 2012 annonserte at bassist Maya Wik forlot bandet, til fordel for sin aspirerende solokarriere. I samme melding sa de at de jobbet med tredje album, og i det hele tatt virket utgivelsen ganske fjern for hver dag som gikk etter det. Heldigvis var ikke det slutten på Oslobandet.

Into The Fray, direkte oversatt til norsk, betyr «inn i kampen». Det er bandets første plate på tre år, og selv om bandet har blitt omtalt som et nytt band (blant annet på grunn av ny bassist Rune Nergaard (Bushman’s Revenge)), er Montée fornøyelig gjenkjennelig også på tredjeplata. Det tar nøyaktig fire sekunder før danserefleksene utløses med Saviour. Dermed følger tradisjonen om en sterk og fengende åpningslåt, som også har vært på forgjengerne Isle of Now og Rendition of You. Andrelåta, Icarus, viser nok tegn til «nye» Montée som nevnes. En progressiv låt som ikke blir kjedelig, og er allerede ved første lytt åpenbart noe av det kuleste bandet har produsert noensinne.



Montée har alltid klart å mikse en blanding av alvorlighet og fest i noen av låtene sine, som i The Beast in Their Nature og Spiral. De skaper spenning og action i pop-funken sin, med en stor dose moro også. Selvfølgelig finnes de helt klare dansehøydepunktene også. Singelen You Need to Feel Love skinner det sommerhit av. Det gjør også grisefunky What You Got. Den første låta Montée viste fram i år, Animal Traits, inkorporerer så og si alle beskrevne elementer til noe som er skikkelig festlig og proggete, og slipper unna med et rånydelig og melodiøst synthmellomparti som bryter opp.

Det er mulig å trekke linjer til tidligere verker på dette albumet, som gledesprengende Entity og seriøse Amazona/Tunnels fra Isle of Now. Eller hiten Rendition of You og Find My Love fra Rendition of You. Og selv om Into The Fray er funky, er den litt mer dempa sett i lys av sine forgjengere. Men det gjør egentlig ingenting, for det er nok å glede seg over og vrikke hofta til her. Remain A Fool, for eksempel. Én av mange låter som kan spilles på repeat inn i de sene nattetimer. Også kan man slappe av litt med de roligere, mer melodiøse låtene, som det klingene tittelsporet for albumet.



Dette er intet mindre enn et deilig gjensyn med et av Norges desidert kuleste popband. Frontmann Anders Tjore har nok en gang ledet resten av gjengen i mål med et svært godt tredjealbum som inneholder noe for alle og enhver. Det er svært vanskelig å ikke like det denne kvintetten klarer å vispe opp. I år kommer det til å bli kniving blant flere om tittelen «årets norske album», og Into The Fray er absolutt en av de farligste motstanderne. Nye Montée er ikke altfor ulikt gamle Montée, heldigvis.

Hør albumet i Spotify.
Hør albumet i WiMP.