
Jungle
Jungle
Årets mest funky album?
Med strøkne singler som The Heat, Time og Busy Earnin' kom det ikke som noe stort sjokk at debutplata til britiske Jungle leverer varene - og vel så det. Her går det i nedtonet funk, ispedd tropiske rytmer, falsettoer og en bass som kjennes dypt i mellomgulvet. Din perfekte sensommer-jam, med andre ord.
Jungle har lenge intyllet seg i mystikk og fargerike promo shots - som morsomt nok har vist helt andre personer enn de som faktisk står bak. Det er ikke noe nytt at et band i vår internett-generasjon prøver å skape en hype ved å skjule sin identitet, og det fikk i det minste musikkbloggene på gli. Kanskje er det heller ikke så rart at de gikk under navnene T og J inntil helt nylig. Nå vet vi i midlertidig at det er Josh Lloyd-Watson and Tom McFarland som står bak; to hvite, middelklassegutter fra Vest-London som har vært kompiser siden de var ni.
De kan være så middelklasse de bare vil - debutplata er i hvert fall alt annet enn middelmådig. Låtene er nærmest hypnotiserende i sin enkelthet, og gjør at det er vanskelig å ikke skru på repeat når plata er gjennomlyttet. Det er med andre ord en helhetlig debut, som gjør seg like godt som bakgrunnsmusikk på vors som på full guffe i hodetelefonene.
Risikoen med slike helhetlige plater er at de fort kan bli noe ensformige. Jungle har flettet mange elementer inn i musikken sin, og det blir aldri direkte kjedelig å høre på. Det kan derimot være en smule smooth for noen, og låtene bruker saktens de samme virkemidlene (les: falsetto-refreng). Ei heller er det mye visdom eller ekte følelser å spore i tekstene. Jungle er distansert kule og nonchalante - akkurat slik vi liker det i internett-alderen.
Et stort pluss er forøvrig musikkvideoene duoen så langt har gitt ut. (Noen som vet om de er sponset av Adidas?)
Soundcloud
Jungle har lenge intyllet seg i mystikk og fargerike promo shots - som morsomt nok har vist helt andre personer enn de som faktisk står bak. Det er ikke noe nytt at et band i vår internett-generasjon prøver å skape en hype ved å skjule sin identitet, og det fikk i det minste musikkbloggene på gli. Kanskje er det heller ikke så rart at de gikk under navnene T og J inntil helt nylig. Nå vet vi i midlertidig at det er Josh Lloyd-Watson and Tom McFarland som står bak; to hvite, middelklassegutter fra Vest-London som har vært kompiser siden de var ni.
De kan være så middelklasse de bare vil - debutplata er i hvert fall alt annet enn middelmådig. Låtene er nærmest hypnotiserende i sin enkelthet, og gjør at det er vanskelig å ikke skru på repeat når plata er gjennomlyttet. Det er med andre ord en helhetlig debut, som gjør seg like godt som bakgrunnsmusikk på vors som på full guffe i hodetelefonene.
Risikoen med slike helhetlige plater er at de fort kan bli noe ensformige. Jungle har flettet mange elementer inn i musikken sin, og det blir aldri direkte kjedelig å høre på. Det kan derimot være en smule smooth for noen, og låtene bruker saktens de samme virkemidlene (les: falsetto-refreng). Ei heller er det mye visdom eller ekte følelser å spore i tekstene. Jungle er distansert kule og nonchalante - akkurat slik vi liker det i internett-alderen.
Et stort pluss er forøvrig musikkvideoene duoen så langt har gitt ut. (Noen som vet om de er sponset av Adidas?)
Soundcloud
FLERE ANMELDELSER
Backstreet Girls - In Lust We Trust
Finn frem skinnjakken og dine trangeste jeans. Backstreet Girls er ute med ny skive og leverer rock and roll på flere måter og områder som bare de kan. >>
Sweetheart - I Will Love You When The Morning Comes
Mer av det samme fra lavmælt, melankolsk nordicana-duo >>
Alice Phoebe Lou - Shelter
Et beroligende og oppløftende album om selv-verdsettelse og kroppslig autonomi. >>