Casa Murilo kan å fenge, det beviser de nok en gang. Med deres tredje fullengder står fortsatt signaturtrekkene sterkt, men kvartetten flørter også lett med andre musikalske sjangre.

Ignition, tittel- og åpningssporet, åpner ballet. Det store fyrverkeriet uteblir, men låta er en frisk og toneangivende start. Ja, for det er fortsatt den fengende, radiovennlige indiepopen som preger Casa Murilos lydbilder. Oppskriften er ikke revolusjonerende, men hvorfor ty til gjennomgripende forandringer når oppskriften fortsatt funker? Den lettbeinte sounden er bekvem og sommerlig, og ispedd Chris Winfields sedvanlige røst, fungerer det fint – som så mange ganger før. Med Drive serveres et større og funky lydbilde, der Winfields og Dan Heskeths to vokaler samspiller bra.

Lina åpner med litt kvasi-grunge, og viser seg senere å ha et av skivas mest spennende lydbilder, men halvsvevende vibrasjoner og drivende trommer. Også med avslutningssporet, Faultless, viser bandet at det ikke er fremmed for å bevege seg – om ikke med store steg, så hvert fall bestemt – i litt ukjent terreng. Her viker deres energiske og fartsfulle side for den mer saktegående.



Til tross for at den nevnte ”oppskriften” fortsatt fungerer, betyr ikke det at låtene ikke kan oppfattes som ensformige og like. Det er ikke det at noen av låtene er dårlige, men det hele oppleves tidvis litt likt. Det står ikke i veien for den gode totalopplevelsen av skiva, men de er absolutt kapable til å bevege seg enda mer i fremmede terreng.

Singelen Swtlo, bedre kjent som Sleeping With The Lights On, for øvrig litt i samme gate som Head For The Door fra forrigeplata, står som et av albumets høydepunkter. Låta er som et skoleeksempel på den energiske, lekne Casa Murilo-sounden, og høres særs godt tilpasset det O store liveformatet – et format bandet trives meget godt med. Jenny er et annet høydepunkt, der Winfields vokal viser hvilket register den innehar. Det keys-/trommebaserte lydbildet matcher vokalen godt, og gjør det til en sterk låt.

#murilosdifficultthird, en hashtag bandet flittig har brukt på Twitter, har vist seg å være en veldig overkommelig utfordring. Dette er absolutt en god plate, selv om det gjerne kunne vært mer av eksperimenteringen med andre sjangertrekk. Skiva heller nok mer mot sommer og varme enn mot høst og hutring. Ignition gir en stående invitasjon til å klamre seg fast til årets siste hint av sommer.

Albumet slippes fredag 26. september, men er tilgjengelig hos Spotify nå.