Silja Sol
På Hjertet
Et friskt pust fra ærlig bergenser
Den 24 år gamle singer-songwriteren Silja Sol fra Nesttun i Bergen trekker ikke akkurat frem lyriske virkemidler og metaforer i spesielt stor grad når tekstene skrives. Likevel sprudler hun av kreativitet på et høyt nivå. I stedet for dyptgående tekster, har Silja rett-frem-tekster, følger albumets slående tittel til punkt og prikke, og synger nøyaktig hva hun har på hjertet. Silja har ingen skjulte, mellomliggende budskap i sitt univers. I følge henne selv er På Hjertet en kortstokk av låter om levd liv, om kjærligheten fordi kjønnsdimensjoner, låter og deg, ikke han og henne. Allerede på første linje i åpningssporet Lurt kommer det: ”En liten ting eg har lurt litt på/ E om du vil møte meg, du e så rå!” Så enkelt og greit kan det sies, og dermed er standarden satt.
Produsent Kato Ådland (Sondre Lerche, m.fl.) har gjort en god jobb lydmessig, og krydrer lydbildet med flere finurlige detaljer. Også medlemmer fra Young Dreams, the Megaphonic Thrift og Casiokids yter betydelig musikalske bistand underveis. Med en gjeng slike musikere med så forskjellig bakgrunn, får Silja Sol dekket et vidt spekter av sjangre som hun flørter med gjennom hele albumet; den shoegaze-inspirerte Bærene, folkrock i Unnskyld, akustiske Tikktakk, poprockeren Galen, og pianoballaden Stemning lyder alle sammen vidt forskjellige. Kort sagt, du vet aldri hvilken sjanger neste spor har. Hvert fall ikke til å begynne med. At flere sanger lyder så musikalsk forskjellige kan fort slå feil ut, men det gjør det ikke her. Når alt er såpass godt gjennomført, er intet mindre enn imponerende. Men så, fra spor åtte starter den lille nedturen. Fra Liten og utover blir det litt for mange akustiske låter på rad, og bryter dermed den gode flyten av variasjon som åpnet albumet så sterkt. Silja virker noe fastlåst i det musikalske landskapet, og klarer ikke å overbevise helt mot slutten. Det er derfor synd at kreativiteten hennes er på topp fra start, men likevel ikke når helt i mål når det hele skal konkluderes.
Silja Sol har kommet med et ærlig album. Hun spiller akkurat hva hun selv vil, og synger akkurat det hun har på hjertet. Og bra er det, når hun leverer til de grader.
Produsent Kato Ådland (Sondre Lerche, m.fl.) har gjort en god jobb lydmessig, og krydrer lydbildet med flere finurlige detaljer. Også medlemmer fra Young Dreams, the Megaphonic Thrift og Casiokids yter betydelig musikalske bistand underveis. Med en gjeng slike musikere med så forskjellig bakgrunn, får Silja Sol dekket et vidt spekter av sjangre som hun flørter med gjennom hele albumet; den shoegaze-inspirerte Bærene, folkrock i Unnskyld, akustiske Tikktakk, poprockeren Galen, og pianoballaden Stemning lyder alle sammen vidt forskjellige. Kort sagt, du vet aldri hvilken sjanger neste spor har. Hvert fall ikke til å begynne med. At flere sanger lyder så musikalsk forskjellige kan fort slå feil ut, men det gjør det ikke her. Når alt er såpass godt gjennomført, er intet mindre enn imponerende. Men så, fra spor åtte starter den lille nedturen. Fra Liten og utover blir det litt for mange akustiske låter på rad, og bryter dermed den gode flyten av variasjon som åpnet albumet så sterkt. Silja virker noe fastlåst i det musikalske landskapet, og klarer ikke å overbevise helt mot slutten. Det er derfor synd at kreativiteten hennes er på topp fra start, men likevel ikke når helt i mål når det hele skal konkluderes.
Silja Sol har kommet med et ærlig album. Hun spiller akkurat hva hun selv vil, og synger akkurat det hun har på hjertet. Og bra er det, når hun leverer til de grader.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>