Kaveh har vært i medvind en stund, med By:Larm, en megahit og flere store samarbeid. Endelig har han sluppet debutalbumet sitt, Sannheten Sårer, og det viser seg at det har godt av tiden han har brukt på det. Han har tidligere sagt at han er stor fan og inspirert av Kendrick Lamar, og det høres tydelig helt fra første låt, Sannheten Sårer. Tilbakelent men ikke lat, med gode rim og sterk flow. En litt rolig start, som blir avløst av en mye råere fortsettelse fem minutter senere. Låta Shamener er et samarbeid med Yosef fra Madcon, og er en av platas sterkeste låter. Den er mer uptempo, den har en sterk beat, flott produksjon og noen av mine favorittlinjer på hele albumet, som for eksempel «eier så mange linjer du burde kalle meg Stena». Forøvrig er "Shamener" kort for «skjønner du hva jeg mener?» og dermed den norske versjonen av «Namsayin», og forhåpentligvis Årets Ord 2014.

Låta Snufs følger, megahitten Kaveh gjorde sammen med OnklP. Gøy sampling løfter låta et par hakk, men den er fortsatt en nedtur etter Shamener. Det første «mellommåltidet» følger, albumets interludes, Grønnsaker. Det funker bra som en liten pause, med en fin electronica-beat.



Det neste høydepunktet på albumet er det neste mellommåltidet, Kylling. Kaveh viser hvor flink han faktisk er til å rappe, og han er veldig flink til å rappe. Etter å ha spyttet massevis av imponerende linjer snur låta plutselig, den roer helt ned og Kaveh synger, med en enorm overbevisning, det som uten tvil er mine favorittlinjer i norsk rap noensinne: «Jeg spiser ikke skinke. Ikke fordi jeg er muslim, men den dritten der er gift, og jeg foretrekker veldig gjerne kylling.»
Det er ikke bare det at linja er morsom, for den er hysterisk morsom, men at det kommer fra ingensteds og at Kaveh synger det uten noe spor av ironi i stemmen sin. Det jeg liker aller best med Kaveh er at han minner meg om en norsk versjon av Das Racist: han blander humor og alvor på en måte som gjør at du ikke vet helt hvor du har ham.

Det kommer en ny Kendrick-inspirert låt ved Aldri komme hjem, hvor Kaveh har med seg LidoLido og en Odd Norstoga-sample.
Storslått og rørende, men ulikt det Kaveh tidligere i albumet har vist at han er flinkest på. Uansett noen definitive plusspoeng for allsidighet.

Låta To Trekk er gjort med Arshad Maimouni, en nær venn av Kaveh. Det er mye Arshad i denne låta, som ligger godt plassert i R’n’B-territoriet. Jeg faller ikke helt for låta og venter heller tålmodig på at Kaveh skal dra det tilbake til området hvor han dominerer, men når Tone Damli kommer blir jeg overrasket. Det er en glimt-i-øye, halvveis spøkefull låt om hans forhold til Tone Damli. Det funker dødsbra, det er lekent og viser at Kaveh kan briljere uten å spytte to hundre ord i minuttet eller proklamere sin kjærlighet til kylling.

Alt i alt er det et veldig bra debutalbum, og frykten om at Kaveh aldri kommer til å toppe Snufs forsvinner allerede fem minutter inn i albumet. Det er allsidig og spennende, og Kaveh har noe veldig bra på gang.