Vulnicura er til dags dato Björks mest intime og personlige plate. Den ble skrevet og komponert i kjølvannet av et samlivsbrudd, og forteller om den medfølgende kjærlighetssorgen. Med seg på laget har hun de henholdsvis venezuelanske og britiske produsentene Arca og The Haxan Cloak.

Et av Björks mange særtrekk er utforskningen av forholdet mellom det tradisjonelle og det futuristiske - natur og teknologi, om du vil. På hennes forrige fullengder, Biophilia (2011), ble dette forholdet i stor grad skildret i tekstene. I denne omgang er tekstene nesten fullstendig dedikert til artistens personlige følelsesliv, men det betyr ikke at natur/teknologi-balansen er helt fraværende fra musikken. Åpningssporet - fantastiske Stonemilker - er et eksempel på dette: Ambisiøse strykearrangementer avløser dype, pulserende elektronikabeats. Over det hele demonstrerer Björk sin imponerende stemmebeherskelse og karakteristiske sangstil. Disse momentene gjør det til en erketypisk Björk-låt. Det lyder eventyrlig, utforskende - men også voldsomt emosjonelt. Låten sender tankene til Jóga og Bachelorette fra hennes magnum opus, Homogenic (1997).

De seks første sporene er i albumets booklet merket med antall måneder før og etter bruddet - fra Stonemilker (9 months before) til Notget (11 months after). De tre siste låtene inneholder mer abstrakt og upersonlig lyrikk. Første låt etter bruddet heter Black Lake og er med sine ti minutter hennes lengste studioinnspilling til dags dato. Teksten er bekmørk og hjerteskjærende. Björk synger om følelsen av å drukne, håp som forsvinner og sår som tilsynelatende aldri lindrer. Bak spakene får Arca virkelig vise hva han er god for som produsent, og i de avsluttende minuttene finner man det som kanskje er albumets mest emosjonelt utmattende strykeparti - på godt og vondt. Black Lake er et monster av en låt, dog litt i lengste laget.

Family skildrer oppløsningen av familieinstitusjonen: There is the mother and the child. Then there is the father and the child. But no man and a woman, no triangle of love. Bak Björks vokaler smeller og dundrer det. Tyngre og mørkere elektronika skal man lete lenge etter. Halvveis i låten presenteres et noe ubehagelig og fragmentert strykeparti som akkompagnerer tekstmaterialet perfekt. Sangen avsluttes med et flott samspill mellom svevende strykeinstrumenter og ambient-aktig synth. Variasjonen og uforutsigbarheten er utrolig effektfull og denne låten står igjen som et absolutt høydepunkt fra albumet.

Vulnicura er et solid verk, men ikke uten sine skuffelser. Både The Haxan Cloak og Arca har tidligere produsert mer spennende elektronika enn det som blir presentert her. Dette er riktignok Björks plate, men disse to produsentene kunne ha bidratt til å gjøre lydbildet enda mørkere og rikere. Det blir til tider eksessivt med dyp bass og langsomme strykepartier. Selv om jeg syns kombinasjonen av disse elementene fungerer hadde det vært fint med enda mer uforutsigbarhet og et større mangfold stilarter. Jeg savner dessuten en avslutning med samme emosjonelle tyngde som åpningssporet. Rotete Quicksand føles mer som restemateriale enn en fullverdig avslutning. Atom Dance er nok et småskuffende spor. Ikke bare er den for lang, men Antony Hegartys gjestevokal føles platt og meningsløs. I likhet med de fleste låtene her har den også gode kvaliteter. Teksten inneholder herlig allegori og den lette melodien er et fint avbrekk fra de ellers dystre komposisjonene.

Å lytte til Vulnicura fra start til slutt kan være en utmattende affære, både på grunn av det emosjonelle narrativet og den gradiose produksjonen. Albumet er dessuten hennes lengste til dags dato, og flere av låtene kunne godt vært kortet ned et minutt eller to. Det må allikevel sies at dette er en plate som ber om tålmodighet og dedikasjon fra lytteren. Ikke forvent å fullstendig fordøye den etter første gjennomlytting. For å gjøre det enkelt: Om du liker tidligere Björk-album er sjansen stor for at Vulnicura er vel verdt din tid. Den vil neppe bli husket som hennes aller beste verk, men framstår som nok en sterk utgivelse fra en av nordens mest innovative og særegne musikere.