Den LIPA-utdannede trubaduren videreførte med If Only As a Ghost det han introduserte med den selvtitulerte debutplata fra 2011. En unik stemme og en gjenkjennelig sound, melankolsk pop med hint av country og americana. Ulikt det meste annet her til lands. En begavet singer/songwriter hadde funnet sitt segment, og alle var fornøyde. Lite visste vi hva litt forandring ville tilføre. Med Younger tilføyer Alaska det friske pustet vi ikke visste musikken hans hadde godt av.

Allerede albumets første låt, singelen Summer, bærer bud om forandringer. Ikke altfor store, men likevel. Det er mer fart og trøkk siden sist. Et enkelt, fengende og velpolert lydbilde gjør det hele til en trivelig låt, og er vitamininnsprøytningen en albumåpning kan ha godt av. I’m Sorry følger hakk i hæl, en mer lavmælt låt enn åpningssporet, men med et like stort hitpotensial. Den kvinnelige koringen gir låta en ekstra dimensjon. De to nevnte låter er det nærmeste ren og kjær rock Alaska noen gang har vært, og det fungerer overraskende godt.



Men ingen panikk, den nedpå typen er her fortsatt. My Heart Was Leaving Me er akustisk og ukunstlet, og valser av gårde i sitt eget sjarmerende tempo. Såre All The Movies er saktegående og befinner seg i det landskapet vi forbinder med 26-åringen. Det er en fin balanse til majoriteten av plata. Det samme gjør Bucky, en låt av den særs rolige sorten. Den flørter lett med kvasivisesjangeren han har stiftet bekjentskap med tidligere. Det dylanske er mindre utpreget enn før, men anstrøk av den tilårskomne amerikaneren merkes. Alaska klimprer med andre ord fortsatt godt.

Tekstmessig er det tenåringstilværelsen som står sentralt, og Alaska skriver godt om tenårenes brede spekter av følelser, deriblant forelskelsene, ydmykelsene og nedturene. Det gir plata en fin rød tråd. Samtidig som tenårene suser forbi, er ikke Younger noen lang plate. I overkant av 35 minutter, fordelt på elleve låter. Det går unna, og det forhindrer daukjøtt.

Aller best er kanskje lystige Paper Plane, med sitt røffe lydbilde båret bortover av en vellåtende fuzzgitar. Sjeldent har vel Alaska vært så proppet med trøkk. Energisk perkusjon og mer fartsfylt gitar passer Alaska fint. Også Animal og Astronomy er to friske, fuzzete pust.

Younger er en godt sammensveiset plate. Jonas Alaska beviser at han fint kan bevege seg i et bredt musikalsk landskap. Fra klassisk singer/songwriter til slentrende fuzzpop. Det er en kjærkommen forandring til segmentet han har finpusset med hans to tidligere utgivelser. En forandring man ikke visste han hadde godt av før man nå hører resultatet.